Tekst: Whilhelm Aarek, fra jubileumsskriftet 1964
Lørdag 2.september 1939 feiret lærerskolen i Kristiansand sitt 100-års jubileum med et program som med en pause gikk fra klokka 11 om formiddagen til et godt stykke ut på kvelden. Skolens rektor, Håkon Wergeland, stod som leder for programmet, mens skolens tidligere rektor Olaf Jansen, som gikk av sommeren 1938, holdt jubileums talen. Med sans for såvel oversyn som humor og karakteristiske detaljer tegnet rektor Jansen et levende bilde av skolens fortid. Noen år seinere kunne han gi ut sin bok "Kristiansand lærerskole gjennom 100 år".
Skolens største og "nye" gymnastikksal i Tollbodgata 75 var på det nærmeste fylt av lærere, elever og gjester. Elev- og lærer-flokken i jubileumsåret var ikke særlig stor. I september 1938 hadde en tatt opp 24 elever, studenter til den nyopprettede engelsklinjen. Høsten 1939 hadde skolen dessuten fått en 4-årig klasse, slik at det samlede elevtallet ved jubileet var 54.
1930-åra var på mange måter en vanskelig tid for lærerskolene i landet vårt. Dette skyldtes ikke minst tidligere overproduksjon av lærere. Skoleåra 1936/37 og 1937/38 hadde skolen ingen elever overhode. Likevel skjer det noe i disse åra som også avspeiler seg i referatene fra skolerådsmøtene. Nye planer for utdanningen av lærere legges fram og drøftes. Mønsteret for den 4-årige lærerskolen avklares, og de 2-årige studentklassene kommer inn i lærerskolene for å bli.
"Lov um lærarskular av 11.februar 1938" ble først i 1973 avløst av en ny lov om lærerutdanning. I loven av 1973 finner vi mye av den praksis som hadde vunnet fram gjennom det omfattende forsøks- og utviklingsarbeidet som hadde funnet sted i 1960-åra.
I lærerskolekretser var meningene i den første tid noe delte når det gjaldt vurderingen av studentklassene: Ikke minst ble de nye engelsk-klassene av mange sett på med atskillig skepsis. Men det var likevel skjellig grunn til å se framtida i møte med tro og tillit, ganske særlig dersom skolene kunne få bedre utstyr og noen av dem også nye bygninger, noen som var aktuelt i Kristiansand.
Likevel var det dystre framtidsperspektiver som preget 100-års jubileet for Kristiansand lærerskole i 1939. Selve jubileumsdagen ventet en hel verden i spenning på Hitlers svar på vestmaktenes to ultimater. Søndag morgen den 3.september visste alle at den annen verdenskrig var en kjensgjerning.
Istedenfor en sterk utbygging av lærerutdanninga for å kunne møte kravene fra de nye lover og normalplaner for folkeskolen, kom krig og okkupasjon til å bremse på enhver pedagogisk fornying og legge betydelige hindringer i vegen for en normal utdanning av lærere. Alt 9.april 1940 fikk Kristiansand lærerskole merke hvordan krigssituasjonen grep direkte inn i skolesituasjonen. Skolens avholdte lærer, Oscar Hellevig, døde under et bombeangrep mot byen denne morgenen. Snart hadde tyskerne også rekvirert lærerskole-bygningene til sitt bruk. De beholdt dem så lenge krigen varte. Skolen kom likevel i gang igjen i Kristiansand i september, men da i lånte lokaler i Lund skole (nå Lahelle skole). Dette ble likevel en helt midlertidig ordning. Den 23. oktober 1940 ble hele skolen evakuert til Notodden, der vi en uke seinere flyttet inn i Rådhusplassen skole nær den tidligere Notodden lærerskole.
Den første tida på Notodden var rolig og fredelig. Men etter hvert som månedene gikk, begynte vi å merke virkningene av den politiske linjen som N.S. stod for. Ved opptakingsprøva i 1941 møtte en representant for det daværende lærerskoleråd og forlangte at aspirantene bl.a. skulle svare på spørsmål om deres forhold til N.S. Resultatet av denne framgangsmåten var at det ikke ble opptatt noen 4-årig klasse det året. Reaksjonen fra Lærerskolerådet kom i et telegram der det het at når Kristiansand lærerskole ikke kunne samle brukbare elever til en klasse, så var det intet å gjøre med det! Sommeren 1942 ble rektor Wergeland avsatt og forvist fra Notodden. De følgende skoleår ble forholdene stadig vanskeligere, og frampå forsommeren 1944 ble skolen - som i mellomtiden hadde fått navnet Telemark off. lærerskole - oppløst. I møteboka er det et kort referat fra et skoleråd 19. august 1944. Det var det siste møtet i skolerådet i okkupasjonstida.
23 .juli 1945 kunne rektor Wergeland ønske skolens gamle lærere vel møtt til det han kalte "den nye arbeidsdagen i lærarskulen". Den første sak skolerådet nå tok fatt på, var opptak av nye klasser. Til 60 plasser i 2 studentklasser hadde det meldt seg ca. 400 søkere. I en ny 4-årig klasse tok en opp 20 av de som hadde sagt fra seg plassen i 1941. Til de 10 andre plassene var det 121 som konkurrerte.
Slik begynte den nye arbeidsdagen i lærerskolen i Kristiansand med et uvanlig stort press fra søkergrupper som hadde holdt seg tilbake de siste åra i okkupasjonstida. Det store søkerpresset fra ungdom med uvanlig gode kvalifikasjoner aktualiserte også i utpreget grad spørsmålet om lærerskolens forutsetning og evne til å gi en opplæring som hadde den tilstrekkelige kvalitet og tyngde. Ikke minst kom skolens arbeidsmåter i søkelyset. Rektor Wergeland begynte straks etter frigjøringa å legge planer bl.a. for en ordning med periodelesning som skulle gjøre det mulig for elevene å konsentrere seg om færre fag om gangen.
Men snart ble spørsmålet om lærerskolenes arbeidsmåter også tatt opp til drøfting på sentralt hold, med tanke på overgang til et friere studieopplegg. En ordning med frivillig frammøte i utpregede lesefag viste seg imidlertid å skape til dels vanskelige undervisningsforhold ved en rekke skoler. Ved lærerskolen i Kristiansand tok en opp drøftingen av arbeidsordningen med elevene, noe som etterhvert førte fram til en avtale mellom lærere og elever om en fast lesedagsordning. Ordningen ble tildels knyttet sammen med periodelesning.
Arbeidsmåtene var imidlertid ikke det eneste pedagogiske problem som engasjerte lærere og elever i de neste 10-20 år. Møtebøkene forteller om en lang rekke spørsmål som var oppe til drøfting i denne tida. En av de store gjengangerne var spørsmålet om god orden som ble stadig mer påtrengende etter hvert som skolen vår vokste. Men også en rekke andre spørsmål ble tatt opp til mer eller mindre inngående drøfting. Slike spørsmål var bl.a. elevenes fysiske og psykiske helse, egenerklæringen, karaktergivningen, forholdet mellom skoleråd og elevråd, behovet for velferdslærere, ansvaret for en god og hensiktsmessig studieteknikk, spørsmålet om skolens ansikt utad, kulturkvelder og lærerskoleuke, utbyggingen av informasjonstjenesten i skolesamfunnet osv.
Det virkelig store gjennomgangstemaet i disse årene var imidlertid selve lærerutdanningen. Senhøstes 1951 var Samordningsnemndas innstilling oppe til inngående drøfting i flere skolerådsmøter. Den uttalelsen som dette munnet ut i, og som ble ført i pennen av Olaf Larsen, ga i ikke liten utstrekning det pedagogiske tankemønster som skolerådet seinere samlet seg om når det gjaldt synet på lærerutdanningens framtid. Dette mønstret fikk klarere konturer etter hvert, særlig etter at Kristiansand lærerskole fra 1.september 1960 fikk i oppdrag å sette pedagogisk teori om til praktiske skoletiltak i sine forsøksklasser.
Rektor Wergeland fikk avskjed i nåde sommeren 1948 etter en lang og virksom arbeidsdag ved Notodden og Kristiansand lærerskoler, og dr.theol. Trygve Dokk ble utnevnt til lærerskolens nye rektor fra 1. august samme år. Rektor Dokk kom imidlertid aldri til å tiltre som rektor ved lærerskolen i Kristiansand, og lektor Wilhelm Aarek ble først konstituert og senere utnevnt som rektor ved skolen.
Alt i rektor Wergelands tid ble spørsmålet om nybygg for lærerskolen tatt opp. Under en befaring i 1947 ble et par tomtearealer vurdert, og etter et bystyrevedtak 30 .januar 1948 tilbød Kristiansand kommune å stille tomt ved Kongsgård Allé vederlagsfritt til disposisjon for nybygget. Den 23.april samme år godtok Stortinget kommunens tilbud.
15.juli 1949 ble det oppnevnt en plankomite for det nye lærerskolebygget med ekspedisjonssjef dr. E. Boyesen som formann. Til konkurransen om tegninger til nybygget kom det inn i alt 42 utkast. Første premie gikk til arkitekt Bjart Mohr, Oslo, for et utkast med motto "Dominant". Straks etter ble Bjart Mohr engasjert som utøvende arkitekt. Byggekomitéen ble oppnevnt av departementet 17.oktober 1954 med ekspedisjonssjef Boyesen som formann.
Selve byggearbeidene ble utført i tre etapper. Første etappe omfattet selve lærerskolebygget med gymnastikksaler og svømmehall og med en brutto golvflate på 5487 kvm. Annen etappe omfattet øvingsskolen med vaktmesterbolig og med et golvareal på 2899 m2. Tredje etappe var barnehageanlegget med 133 kvm golvflate. Allerede ved innvielsen 23.mai 1960 var det klart at nybygget var for lite til å romme de klassene som etter hvert ble opptatt i Kristiansand. Etter avtale med Kristiansand kommune hadde skolen helt til skoleåret 1963/64 en del klasse i den gamle læreskolebygningen i Tollbodgaten.
Romsituasjonen avfødte naturlig nok et sterkt behov for et tilbygg som kunne gi nye klasserom og også andre rom som det måtte være bruk for. Dette tilbygget på i alt 1904 kvm golvflate, ble overtatt av skolen den 28.mai 1964. Tilbygget har store lesesaler som innbyr til selvstudium. Det har et stort auditorium og filmrom og en hensiktsmessig musikkavdeling. Høsten 1964 tok skolen også i bruk et idrettsanlegg et par hundre meter lenger nede i Kongsgård Allé. Hele skoleanlegget kostet til sammen omkring 9 500 000 kroner. Høsten 1964 hadde skolen 17 klasser med 489 elever. Personalet omfattet foruten rektor, inspektør og øvingsstyrer, 41 lærere og timelærere i lærerskolen, 12 lærere i Statsøvingsskolen og 28 i den kommunale øvingsskolen, foruten 12 timelærere.
I 1960-åra var barne- og ungdomsskolen i ekspansiv utvikling i vårt land. De nye lærerskolebygningene i Kristiansand så vi på som et svar fra samfunnets side på de krav som på grunn av utviklingen måtte stilles til lærerutdanningen. Opplegget var slik at vi mente at den nye skolen ville kunne møte alle rimelige krav til lærerutdanningen i en rekke år framover.
Især var vi svært tilfreds med at barnet ble noe sentralt i det lærerskolemiljøet som etter hvert vokste fram i Kongsgård Allé. Den nære kontakten med Statsøvingsskolen minte oss stadig om det. Nesten enda klarere ble dette da barnehagen ble plassert midt i hjertet av det nye anlegget mellom lærerskolen og øvingsskolen. Under den gamle eika - tuntreet vårt - plasserte vi dessuten den gamleskolestua fra Finsdal i Øyslebø. Den skulle minne oss om tida som hadde vært og om røttene våre bakover i historien.
Tilsammen gir den gamle skolestua, barnehagen og øvingsskolen et perspektiv over arbeidet vårt som vi fant verdifullt. Med utgangspunkt i det beste av fortidens tradisjoner skulle lærerutdanningen søke å vise hvordan barn og ungdom best kunne hjelpes til å møte og mestre livet i morgendagens verden og da under andre forhold enn de vi har i dag. Om et slikt mål skal kunne nås, avhenger ikke bare av gode skolebygninger, men også i særlig grad av de menneskene som går ut og inn i disse bygningene.