Torvald Slettebø (10.04.2012)
1970 og 1980-årene arbeidet jeg med skole-opplysnigsfilm for lærerskolen, departementene og NRK. Det var nye pedagogiske tanker fra nye læreplaner som skulle anskueliggjøres. Det ble om lag 50 filmer, hvorav 21 ble sendt på TV, noen av dem flere ganger, for at skolekontorer og AV-sentraler skulle kunne gjøre opptak. Vi solgte også nærmere 6 000 kopier, på samlekassetter og til selvkost. - At filmene fikk slikt gjennomslag skyltes ikke kvalitet, men at et ikke fantes alternativer. Jeg var omtrent uten konkurranse.
Så kom internett. Det var naturlig for meg å tenke ”film”, fortelling, også her, og jeg så fremtidsmuligheter. Men jeg hadde ikke tid til vente. På det tidspunkt var nedlasting svært langsom, og monitorene gjerne bare 14”. Vanlig brukt var ”katalog-modellen”: Museene annonserte program, åpningstider, og entre. Opplevelsene ble bare servert på museet.
Jeg ville bringe opplevelsen hjem i stua, der bildet skulle fylle monitorskjermen. For å greie det, måtte jeg ofre bildekvalitet: I en skala 1 til 12, komprimerte jeg helt ned under 2. Og jeg la 15 bilder på hver side, med fire linjers ”ventelesning” under hvert bilde. Fire linjer tilsvarte omtrent tiden det tok for bildet nedenfor å vokse fram. - Jeg hadde i prinsippet laget film!
Jeg snekret malen ved å hente en brøkdel av mulighetene som lå i hjelpeprogrammet FrontPage. Men jeg kunne også brukt et annet hjelpeprogram. Eller skrevet direkte i html-kode. Og jeg kunne endre eller tilføye direkte i kodespråket. Men det viste seg at trass i min drastiske forenkling, ble det vanskelig for brukerne.
Som jeg hadde gjettet, gjorde internett fremskritt, vi fikk bredbånd, stadig raskere. Og malen vår fulgte med: Den utvidet seg automatisk etter større og mer detaljskarpe bilder. Først de senere årene har forteller-malen virkelig kommet til sin rett, med store bildefiler. Den kan endog vise bildene i HD på stor TV-skjerm. Og publikum kom med. I fjor hadde vi etter statistikk kanskje 4 millioner enkeltbildebetraktninger.
Det har, særlig det siste, vært tekniske problemer, med for svak støtte fra UiA. Men det har ikke noe med selve konseptet å gjøre.