Tale ved bekransning av Sjøvarden 2019
av Thor Einar Hanisch under Gabriel Scott dagene.
Det er en stor ære for et nyutnevnt æresmedlem, delt med min Kirsten, av vårt kjære Gabriel Scott Selskab, å stå her foran flotte Sjøvarden, minnesmerket for vår store dikter Gabriel Scott ved Høvåg Kirke og ved hans barndoms hjem. Som kjent av mange ble Sjøvarden reist i 1974 som hundreårsmarkering for Gabriel Scott, født 1874, død 1958. Han er da også flott avbildet på Sjøvarden med et gedigent relieff laget av en av landets mest kjente billedhuggere, Nic. Schiøll. Spesielt gledelig er det at Scotts sønnesønn Helge Scott med hustru Jorun er til stede her i dag. Vi i Gabriel Scott Selskabet gleder oss alltid over Scott-familiens representasjon og interesserte deltakelse i Selskabets arrangementer. Den inspirerer oss alle sterkt til videre innsats for Selskabet.
I dag vil jeg først vise til en av Scotts to biografer, nemlig Truls Erik Dahl, sitat:
Scott var helfrelst friluftsmann, han kjente hver holme og hei, hver fisk i sjøen og hver fugl på himmelen og beskrev dem i detalj alle sammen, og det var omtrent ikke den plante i naturen han ikke kunne navnet på. Helt fra sin spede ungdom satte han Henrik Wergeland umåtelig høyt. «Det hele begynner og slutter med Wergeland», pleide Gabriel Scott å si.
Så gleder det meg stort å sitere min aller første «sjef», forfatter og redaksjonssekretær i Christiansands Tidende Olav Varen under redaktør Ole Dommerud. Det hadde seg slik at Gunnar Dommerud, redaktørens sønn, senere nattredaktør i Aftenposten, kom bort til meg da vi gikk i samme klasse på Kristiansand Katedralskole og sa: «Du Thor Einar, det er jo våres stiler som oftest blir lest opp i norsktimene. Nå har jeg fått i oppdrag å referere fra all byens kulturbegivenheter og religiøse møter i avisens spalter med deadline kl. 24 om kvelden. Alt dette kan jeg ikke overkomme, kan du i hvert fall overta alt det kristelige: Fellesmøtene, Hellig Tre Konger-møtene og andre kirke- og bedehus- arrangementer som du har mer sans for enn jeg? Så tar jeg heller det morsomme, teater- og sirkus- og kinoforestillingene osv. Slik ble det, etter avtale med Olav Varen, honorar 50 øre linjen for ingresser og 10 øre for brødtekster. Det var da Gunnar og jeg kom i vane med å skrive veldig lange innledninger! Med i avtalen var også at vi kunne hente noen aviser, som vi kunne tjene 50 øre per eksemplar på, fra kl. 6 neste morgen, ved å selge på Lundsbroen Stiftsamtmann Thygesons Minde. Honorarordningen forteller sitt om morgenavisens ofte vanskelige økonomi.
Etter denne lange innledningen kommer jeg til saken: Nemlig at Olav Varen alt i 1972 satte ord på hva som så mange kan tenke også i dag om Gabriel Scott:
Han talte naturens og nøysomhetens evangelium for en slekt som forspiste seg på tekniske fremskritt og som så med selvbeundrende blikk på en fremtid full av nikkelblanke forjettelser…
Frem fra Maagereiret yngler hans personer i uendelig skiftende opptog, her trakk han i tråden til hundre skjebner. Der er en veldig spennvidde over hans produksjon. Han er samtidsrefser. Han er lyriker. Han er humorist. Han er den søkende, den smilende, den nådeløse, den varmt menneskelige…
Han sulteforer oss ikke med halvfordøyet psykologi. Han mumler oss ikke inn i et grenseland og leter etter konturløse skygger i tilværelsens tussmørke. Frem av hans penn stiger der mennesker i en klart avgrenset form, mennesker som gir og tar, elsker og krever, seirer og taper. Men alltid er det mennesker på godt og vondt, mennesker med håp og drømmer, spørsmål og svar, lyst og lengsler.
Med disse bevingede ord fra Dahl og Varen ærer jeg vår store dikter Gabriel Scott på vegne av denne store skaren fremmøtte, med å kle Sjøvarden med dekorasjonskunstneren Karin Othilie «Tøtta» Mollestads alltid så vakre blomsterkrans.
Thor Einar Hanisch