Jan Fridthjof Bernt, referat av Thor Einar Hanisch
Professor Jan Fridthjof Bernt, visepreses i Det Norske Videnskabs-Akademi, hilste og takket for invitasjonen, Dette var en invitasjon han satte stor pris på.
Personlig har han dype røtter i Lyngør og delvis også i Kristiansand. Under Napoleonskrigene rodde oldefar Anders Olsen fra Lyngør til Danmark flere ganger etter korn. Han ble oppbrakt av et engelsk orlogsfartøy, satt i prisonen, klarte å rømme, for så å bli internert av svenskene. Dermed kom han faktisk hjem til Lyngør først etter at de andre prisonfangene kom tilbake fra England.
Både gjennom slektsbåndene og barndommens sommerferier på Lyngør føler han seg sterkt knyttet til Sørlandet.
Bernt la i sin hilsen vekt på akademienes viktige funksjon både som samfunnsinstitusjoner og som viktige arenaer for tverrvitenskapelig kontakt. Han hilste Agder Vitenskapsakademis inntog på arenaen velkommen, og ga uttrykk for at han så akademiet som et spennende vitenskapelig miljø og et viktig supplement til det vitenskapelige miljøet som vokser fram rundt Høgskolen i Kristiansand.
Særlig hadde han merket seg at en her ser på kunst og vitenskap som to nær beslektede aktiviteter, begge knyttet til menneskelig erkjennelse og kultur, og at en har tatt konsekvensen av dette ved å ha flere kjente kunstnere som medlemmer. Også introduksjonen av den populærvitenskapelige prisen så Bernt som et nytt og spennende initiativ. Formidling av vitenskapens resultater og innsikter er av avgjørende betydning for vitenskapssamfunnets evne til å oppfylle sitt samfunnsmessige ansvar.
Bernt fremholdt videre at vitenskapsakademiene i dag har en særlig betydning i et samfunn hvor forståelsen av vitenskapens betydning og egenart er sviktende. En hovedoppgave for akademiene er å øke forståelsen for at vitenskapen både er en forutsetning for at vi kan bygge opp og vedlikeholde den faglige kompetanse som er nødvendig for at vi skal kunne hevde oss i verdenssamfunnet, og nødvendig for at vi skal forstå og ta vare på vår egen kultur, og dermed vår identitet.
En viktig oppgave for vitenskapen er å utvikle vår evne til å forstå og forholde oss til vår egen samtid. Agder Vitenskapsakademi har meldt seg på som en entusiastisk og vektig aktør i utviklingen av universitetet i Agder. Den tradisjonelle og misforståtte holdning er jo at universiteter helst bør ligge i Oslo og til nød i Bergen. Det kan forstås ut fra at Norge er et lite land, på grensen av å være bærekraftig når det gjelder å utvikle og opprettholde fagmiljøer på et internasjonalt vitenskapelig nivå. Men svaret på denne utfordringen ligger ikke i en ensidig geografisk sentralisering. Det gjelder å ta vare på og ta i bruk de faglige ressursene over hele landet, og å få de enkelte fagmiljøer til å oppfatte seg som deler av en større helhet. Ideelt sett burde det kanskje bare være ett institutt i Norge på en rekke fagområder, med tilsatte på de forskjellige campuser spredt rundt, med løpende kontakt og samarbeid.
Samtidig må det imidlertid knyttes tråder mellom og skapes kontaktflater for forskere på ulike fagområder. Å knytte tråder mellom fag og fagmiljøer, som vitenskapsakademiene gjør, er god og nødvendig ressursforvaltning.
En forsker som bare ser på det hun eller han gjør som en vanlig jobb, har mistet en viktig dimensjon i sitt faglige liv. Forskning er å utvide og sprenge grenser for vår erkjennelse, og å utdype vår forståelse for våre kår som mennesker og samfunnsborgere. Det må være en himmel over forskningen, vi må oppleve at vi har et kall, en meningsfylt oppgave. Vitenskapsakademiene har en viktig oppgave når gjelder å fremme og ta vare på denne visjonen, sa Bernt til slutt.
Referat: Thor Einar Hanisch