Yngve Ketil Hanisch, f. 8.5.43 i Kristiansand, døde søndag 19. juni i Oslo etter 4 måneders intens kamp mot kreften.
Da Yngve var 17 flyttet den lille familien Torgny, Liv, Yngve og Tore Jørgen fra Augland i Vågsbygd til Kastellveien på Nordstrand. Alt da var Yngve aktiv som speiderleder og i friidrett. Talentet slo til for fullt da han som junior og senior for Bekkelaget I.L., tok NM- medaljer i hekkeløp og var på landslaget i 110 m hekk. Vennen, rektor og professor em. Gunnar Breivik NIH sa at Yngve var så spenstig og allsidig at han gjerne kunne blitt en god tikjemper. Han var også Roverleder, Frimurerlosjeleder, slalåmentusiast, tennisspiller og seiler gjennom alle år. De siste 16 arrangerte han årlige seilturer i Adriaterhavet og Egeerhavet til stor glede for sine seilervenner og seg selv. Ikke minst som skipper når værforholdene røynet på.
Da Yngve var 17 flyttet den lille familien Torgny, Liv, Yngve og Tore Jørgen fra Augland i Vågsbygd til Kastellveien på Nordstrand. Alt da var Yngve aktiv som speiderleder og i friidrett. Talentet slo til for fullt da han som junior og senior for Bekkelaget I.L., tok NM- medaljer i hekkeløp og var på landslaget i 110 m hekk. Vennen, rektor og professor em. Gunnar Breivik NIH sa at Yngve var så spenstig og allsidig at han gjerne kunne blitt en god tikjemper. Han var også Roverleder, Frimurerlosjeleder, slalåmentusiast, tennisspiller og seiler gjennom alle år. De siste 16 arrangerte han årlige seilturer i Adriaterhavet og Egeerhavet til stor glede for sine seilervenner og seg selv. Ikke minst som skipper når værforholdene røynet på.
Fra 1998 kom Yngve for fullt inn på den internasjonale arenaen ved at han var en av initiativtakerne og bidragsyterne til The International Water Academy, og til CESAR, Center for Environmental Studies and Resource Management på UiO. Begge med Yngve som styremedlem. Yngves pasjon var å bidra til å bedre situasjonen for verdens fattige og å senke konfliktnivået gjennom fredsfremmende tiltak. Fremst blant disse var å motvirke krigs- og konfliktfare på grunn av økende knapphet på vann og svikt i rettferdig fordeling av vannressursene, blant annet i Midt- Østen.
En annen pasjon Yngve hadde var å oppnå likestilling mellom funksjonshemmede og fullt fungerende. Som hjelper og støtte for Erling Stordal, og med sin driftige hustru Diane fra Vancouver som generalsekretær med ansvar for Storedal- senteret og Ridderrennene, gledet det han umåtelig at Diane 5. april 2014 mottok HM Kongens Fortjenstmedalje, se gjerne YouTube.
Vi er mange som vil savne blide, gutteaktige, sportslige, reflekterte Yngve og de gode samtalene med han om hva som er «Det gode livet», om naturopplevelsene, filosofien, livssynene og religionen. »Det har vært en fantastisk reise», sa Diane, da hun satte ord på sin store takknemlighet over livet med Yngve, og sitt store tap av han. Barnebarna Cathinka (10) og Cornelia (8) diktet rørende:» Kjære elskede farfar! Et hjerte kan slå, et hjerte kan briste. En farfar kan man ha, en farfar kan man miste. Men i våre hjerter er du gjemt, for en som deg blir aldri glemt!»
Bisettelsen, vakkert og trostyrkende ledet av presten Ragna Dahlen, i flotte Bekkelaget kirke, Yngve og Dianes åndelige hjem, bar preg av stor sorg over at Yngve var død og stor takk for alt han har vært for så mange. Bidragene fraTrond Dahlen, organist, Nils Arne Helgerød, sang, Hjørleifur Vallson, fiolin, og Geir Olav Nikolaisen, sang og gitar, og musikk- og sangvalget, utgjorde en gjennomtenkt vakker helhet. Må fred være med Yngves gode minne.
Thor Einar Hanisch, eldste fetter