Svein Ellingsens til minne 1929-2020
Et fremragende medlem av Gabriel Scott Selskabet, Nordens fremste salmedikter i vår tid, pedagogen, forfatteren, billedkunstneren, statsstipendiaten, æresdoktoren fra MF, Svein Ellingsen, født på Kongsberg, har forlatt oss. Han er dypt savnet, men har etterlatt seg en stor salmeskatt som inspirerte og vil gjøre det for all fremtid. Det var alltid til stor glede for oss i Selskabet når Svein og Ingegjerd kom til våre møter rundt om på Sørlandet. Selv opplevde vi Svein for siste gang under det store 90 års arrangementet for han i Grim kirke i Kristiansand, og vi kunne overrekke han 100 års jubileumsutgaven av Scotts unike «Kilden». Da var også Ingegjerd, datteren Ingvild og sønnen Eystein støttende til stede. Feiret ble Svein også i Bragernes kirke i Drammen. Og mer, ifølge hans biograf Eyvind Skeie og Eystein, vil hans liv og salmeskatt bli feiret videre ved en større minnearrangement når pandemien slipper taket.
Det er nærliggende å spørre om hva Nordens store salmedikter Svein Ellingsen så i vår store Sørlandsdikter Gabriel Scott, og om hva de hadde felles. De var samtidige i 29 år frem til Scotts død i juli 1958. Det var ikke langt fra Sveins Saltrød til Gabriels «Maagereiret» på Tromøya, Følelsen for Sørlandet og det unike sørlandske hadde de felles, og vi våger å påstå at den preget deres produksjon. Hele 58 salmer har Svein i salmeboken, hele 60 bøker og flere salmer sto Scott for. Svein Ellingsens synges i alle kirker i Norge og i mange i Norden ellers, Scotts «Godnattsalme» og «Takkesalme» og flere andre, ved de godt besøkte gudstjenestene med Scott-avtrykk under de årlige Scott dagene rundt om på Sørlandet. Fremragende Scott-kjennere, som biskopene Per Arne Dahl, Stein Reinertsen og Olav Skjevesland og professorene Jacob Jervell, Øyvind T Gulliksen og Gunnar Breivik, er blant de mange, teologer og humanister, som har satt preg på disse arrangementene. Også i denne konteksten vil Svein Ellingsen og hans salmer leve videre. At så vil skje vil også de mange mer vidtfavnende minneord, av f.eks. Atle Sommerfeldt og Stein Reinertsen, Øystein Bjørdal, Eyvind Skeie og Paul Erik Wirgenes, sørge for. Men nå er livet gjemt hos Gud.
Svein og Ingegjerd mistet sin datter Margrethe bare fem år gammel ved en påkjørsel, da hun sprang over veien, så lykkelig over å skulle møte sin far. Gabriel Scott mistet sønnen Elg 14 år gammel i en spontan hjernehinnebetennelse. I disse tapene følte de et sterkt fellesskap. Det er naturlig at Svein ble stedt til hvile nærest mulig Margrethes grav ved Stokken kirke, og at Scotts urne ble satt ned i Elgs grav på Færvik kirkegård, der stenen har innskriften «Kjære Elg» og et kors.
Fellesnevnere for Ellingsen og Scott kan være at de begge forkynte undring, håp og kjærlighet, nøysomhet, omsorg for miljøet, og var fylt av glede over livets under. Ordkunstnere var de begge. For begge gjaldt det å lytte til stemmen i eget indre, snarere enn til tidsånden. I «Kilden» er smil alvor og alvor smil, ifølge Barbra Ring. Ellingsen følte Guds nærvær i hele livets bredde og skrev (NoS 873): «Du snur ditt ansikt og må se tilbake. Ti tusen ganger skjer det om igjen. Du går allikevel i livets retning når du lar sorgen bli din følgesvenn. Din fot blir ledet over gåters avgrunn, og i din uro får du eie fred».
Kirsten og Thor Einar Hanisch