Solveig Flottorp til minne: 1919-2016
Solveig Flottorp, født Dahl-Paulsen 24. september 1919 i Arendal, døde 23. august 2016 i Kristiansand og ble begravet fra Oddernes kapell 2. september. Faren drev firmaet Arendal Komfyren. Solveig, nest yngst av fem barn, tok sykepleierutdanning ved Ullevål sykehus. Sine fleste arbeidsår hadde hun i Kristiansand, ved AA-klinikken til Oscar Olsen og ved Klinikk for nervøse på Kongsgård. En tid var hun også bestyrer på Hald ved Mandal.
Fra 1937 til krigen kom til Norge, gjorde hun tjeneste som barnepike ved Norges konsulat i Danzig. Hun lærte tysk flytende. Det førte til at Hitler-regimet ville fange henne opp som sykepleier for sårede tyske soldater. Hun unngikk dette ved å ta seg tilbake til Norge, hvor hun gikk i dekning i to omganger under okkupasjonstiden. Da var også mannen, Haakon Flottorp, gått i dekning for å slippe flere avhør hos Gestapo på Victoria Terrasse. Det ene det ble med, slapp han fra ved å gi forhørslederen en fengende «forelesning» om fortidens store tyske filosofer og humanister. Derved overbeviste han innsiktsfullt denne om at han, Haakon, umulig kunne være den motstandsmannen han ble tatt for å være, og faktisk var. Filosofi og teologi kunne han, også til glede for Solveig, diskutere på høyt nivå, blant andre med biskop og professor og dobbeltdoktor Per Lønning.
Solveig og Haakon hadde mange minnerike opplevelser felles etter at de fant sammen og startet et livslangt ekteskap. I USA, der Haakon studerte til doktorgraden, senere i Tanzania, der han som den meritterte lektoren ved Kristiansand lærerhøgskole han var, nettopp utdannet lærerutdannere. Der underviste Solveig i ernæring og spebarnstell, samtidig som hun og han var med på å gi dem annen bærekraftig ballast for livet.
For øvrig var Solveig alltid en iherdig og dyktig forenings- og misjonsvenn og en interessant samtalepartner som gledet sin familie, sine mange venner og sosiale nettverk med alt hun forfektet og holdt for sant og godt. Det gjaldt også på lærerskolen, i Santalmisjonen, der hun var en av to som startet Kristiansands-avdelingen, og i Oddernes Menighet, også i Menighetsrådet. Fra sine barnebarn, hun hadde ti, og seks oldebarn, fikk hun attesten «litt kul og litt gal», dvs. ganske gøyal. «Det som framfor alt karakteriserte mor, er at det er makt i de foldede hender, og at hun var en viljesterk dame med krystallklare meninger», kom det fra hennes tre barn, Knut Haakon, Thora-Marie og Arnt Gunnar.
Synet sviktet etter hvert, siste boka hun leste var Sommerlandet av Eivind Skeie. Hukommelsen og fortellerevnen var intakt til det siste, og hun sovnet fredfullt inn i troen på sin frelser, med et bilde av seg og Haakon i armene. Siste beskjed var: «Dere må ikke sørge for mye, for de som er hjemme hos Jesus, de har det godt!»
Kirsten og Thor Einar Hanisch