Morten Tveitereid til minne: 1946-2012
Så fikk vi det budskapet vi fryktet ville komme, professor dr philos Morten Tveitereid måtte til slutt etter en imponerende livskamp gi tapt for en uhelbredelig sykdom og sovnet inn i sitt hjem 26. september. Morten ble 66 år og etterlater seg ektefelle og tre sønner som nærmeste familie.
Morten hadde sin oppvekst i Kragerø og fortsatte etter artium med studier i matematiske og naturvitenskaplige fag ved UiO. Han tok hovedfag innen mekanikk i 1972, og fikk umiddelbar ansettelse som vitenskapelig assistent først ved Geofysisk institutt innen meteorologi og deretter ved Matematisk institutt innen mekanikk. Allerede i 1977, 31 år gammel, forsvarte Morten sin doktorgrad innen anvendt matematikk knyttet til hydrodynamisk stabilitetsteori og geofysiske strømninger.
Morten ble i 1979 ansatt som førsteamanuensis i mekanikk ved UiO, og var i denne stillingen fram til 1982 da han ble tilsatt i tilsvarende stilling ved Agder ingeniør- og distrikthøgskole i Grimstad. Morten senket ikke sine vitenskapelige ambisjoner etter ansettelsen ved AID, og fikk i 1988 tilkjent professorkompetanse innen industriell matematikk ved Sivilingeniørutdanningen i Telemark.
Han valgte å bli i Grimstad og fikk opprykk først til høgskoledosent og så til professor i 1993. Morten hadde solid forskningserfaring fra England, Tyskland, Frankrike og USA med mer enn 4 års forskningsopphold i disse landene. En stor del av hans vitenskapelige produksjon har vært utført i samarbeid med utenlandske kolleger, samtidig som han også hadde tett forskningssamarbeid med kolleger i Grimstad og Kristiansand.
Matematisk modellbygging utgjør et sentralt element i mange forskningsområder innenfor teknologisk og naturvitenskap forskning. Dette var Morten bevisst, og han engasjerte seg derfor i flere fagområder med råd og veiledning til forskere. Mortens akademiske posisjon kan illustreres ved at han var eneste professor fra de innfusjonerte høgskolene fra Aust-Agder ved opprettelsen av Høgskolen i Agder i 1994, og han hadde bare tre professorkolleger fra høgskolene i Kristiansand. I dag har UiA 111 professorer, hvorav 27 i Grimstad.
Morten var ikke bare opptatt av sine forskningsområder, han var levende opptatt av utvikling av høyere utdanning generelt og ingeniørutdanningene spesielt. Det var derfor naturlig at fagmiljøet i Grimstad ved høgskolefusjonen i 1994 valgte Morten som sin faglige leder/dekan, et verv han hadde gjennom to perioder fram til 2000. Da det igjen i 2002 ble ledighet i dekanstillingen sa Morten seg villig til å gjeninntre, og stod da i stillingen fram til 2007.
På veien fra Høgskolen i Agder i 1994 til Universitetet i Agder i 2007 var Morten den enkeltperson som satt lengst i en sentral faglig lederstilling. I denne perioden ble mye av grunnlaget lagt for at UiA i dag har flere masterutdanninger innen ingeniørfag og doktorgradsutdanning innen 4 fagområder i teknologi. Det siste fagområdet som ble godkjent for forskerutdanning var innenfor Mortens eget fagområdet – anvendt matematikk. Fra sykesengen ikke bare fulgte Morten med på denne utviklingen – han engasjerte seg gjennom råd og veiledning. Heller ikke innen luftfartsutdanningene lot han sykdommen overstyre sitt faglige engasjement. Også som underviser var Morten en ener, da sykdommen rammet fikk han en personlig hilsen fra over 100 studenter som savnet hans forelesinger.
Morten engasjerte seg også på den nasjonale utdanningsarena. I 1996 ledet han et departementalt utvalg for å bedre rekruttering til realfag og teknologiske studier. Et av tiltakene var å øke fokus på disse fagene i grunnskolen. I dag ser vi at utviklingen har snudd med rekordsøkning til ingeniørutdanningene. Det gledet Morten.
Morten Tveitereid etterlater seg mange spor og et stort tomrom ved UiA. Det største tomrommet vil likevel hvile på Ellen og hans øvrige familie. Våre tanker går til dem.
Universitetet i Agder
Torunn Lauvdal, rektor
Tor A. Aagedal, universitetsdirektør
Minneord om Morten Tveitereid
Fra fakultetsdirektør Magne Aasheim Knudsen og dekan Frank Reichert, Fakultet for teknologi og realfag
Tale framført av Magne Aasheim Knudsen under minnestunden etter selve begravelsen
Det var et privilegium å være hans sjef, selv om sjef vel er litt drøyt sagt. Morten kjente UiA bedre enn de fleste (inkludert oss) og visste at ville han noe, så fikk han det til gjennom kunnskap om temaet/saken og logisk perfekte oppbygde resonnementer – ja, i tillegg til at han kjente alle andre sjefer, departementsråder og beslutningsprosessene.
Når man hadde vanskelige ting, som etter regelverket ikke var mulig, da begynte han han å se på dette som en matematisk utfordring for å komme frem til en løsning. Det ble en grunnfagsforelesning i logikk. Det ene fulgte nødvendigvis av det andre, og konklusjonen var gitt.
En slik mann stoppes aldri i felten (slagmarken), men kun gjennom bedre argumenter og bedre resonnementer – Så på alle måter en tapt sak for oss.
Vi var sjefene til Morten, men ingen har noen gang vært sjefen til ham. Vi var i tillegg Gunnar og Mortens etterfølgere i Grimstad.
Vi tenkte når vi forberedte dette minneordet: Hva ville Morten sagt hvis han sto her selv og hva hadde Morten satt pris på å høre?
Vi ser han for oss som glad og leende, gutteaktig, og vi vet det er noe spennende i vente.
Glad stemme med en inderlig kraft, full av energi, Hva har han nå på gang?
Morten ble i visse sammenhenger oppfattet som arrogant. Når en ble kjent med ham var han ikke arrogant. Hvorfor ble han oppfattet slik? Han representerte en tung akademisk kompetanse med en lang tradisjon. Han var stolt av akademia. Det satt i hans ryggrad, det akademiske. Når du møter en som Morten, en tung vitenskapsmann og forsker med høy dannelse, matematisk tenkende, og som i tillegg er stolt av dette – så er Sørlandet vidåpent for å definere ham som arrogant. I tillegg var han en høyreist og godt trent mann.
Morten var kunnskapsrik, faglig meget sterk, han var en akademiker og en av svært få professorer i en tid dette var svært viktig for UiA.
Studentene hadde ytterst respekt for Morten. Han utfordret dem, han hadde humør og han kunne svare på alle spørsmål. Studentene likte ham. Da han ble syk skrev samtlige studenter til ham og ba han om raskt å vende tilbake. Da han stilte som rektorkandidat stemte flertallet av studentene på ham. Det var han veldig stolt av. Hans forelesninger var kjent for å være godt forberedte, godt strukturerte. I forberedelse til undervisning sies det at han kvelden før tok turen til forelesningssalen og målte tavlen for å komponere forelesningen etter tavlens størrelse. Systematisk, pedagogisk, målet var at studentene skulle ha noe igjen etter hans timer.
Jeg og Morten fant tonen fra dag én, godt hjulpet av vår felles interesse av å være sosial, noe som betydde at vi var sist i seng når anledningen bød seg. Vår første nachspiel-kollokvie endte sent på en ledersamling i Mandal på Mortens rom. Diskusjoner om viktige ting, som livet, kultur, UiA hadde drevet klokken mot 3-4 på morgenen, så jeg fant ut at det var på tide å sjekke inn på hotellet for natten. Alt var bestilt, men resepsjonen var ikke døgnåpen. Problemet ble løst av at Morten løftet opp dynen og ga meg plass i sengen for noen timers søvn. Slikt bygger vennskap.
Og så du da Ellen: Vi er veldig takknemlig for at du gjorde det mulig for oss å komme besøk til Morten. Fra kakestykker via smoothie til gode samtaler, og alltid lyttet du og gledet deg over Mortens glede over å få være med på å bygge UiA også etter han ble syk. Du har vært en sterk kone og en god følgesvenn. For dette har du vår største respekt og beundring.
Mortens kamp for matematikk på UiA, den er vunnet. Et universitet uten et tungt matematisk miljø var utenkelig for Morten. Vi har sluttført Mortens kamp ved å etablere en doktorgrad i matematikk på det fundamentet han hadde bygd. Han sto sågar som en garantist for den kompetansen vi trengte for å gjennomføre dette. Dette var han veldig stolt av og det gjorde ham glad.
Jeg savner hans klare stemme, hans engasjement, hans utfordringer, hans vidd, hans latter, hans oppriktige interesse for meg og mitt og hans gutteaktige måte å få avklart de vanskeligste spørsmål.
Vi lyser fred over hans minne.
Fakultetsdirektør Magne Aasheim Knudsen og dekan Frank Reichert, Fakultet for teknologi og realfag