Kristiansands og Skjernøya ved Mandals kjente og populære Mette Aanensen gikk bort Lille Julaften etter tre års slitsom kreftsykdom, som hun tappert kjempet mot. Hun hadde en lang og variert arbeidsdag, som sekretær for ledelsen i Skjelbreds Rederi, Falconbridge Nikkelverk, og især for rektor Ewald Junker ved Kristiansand Handelsgymnasium, den gode skolen hun var utdannet fra. Hennes far Reidar vokste opp som eldst av seks barn på Berges Hus, der den høyt respekterte familien Berge drev den landskjente Valhalla Sepefabrikk.
Hennes varierte arbeidserfaring og sterke kulturelle interesser og engasjementer ga seg uttrykk i utallige innlegg og kronikker i dagspressen, engasjert, skrive- og debattglad og humørfull, og i positiv forstand, kritikksterk, men inspirerende som hun alltid var. Hun verdsatte HM Kongens nyttårstaler, om Gabriel Scotts Fiskeren Markus livsvisdom i «Kilden», og at det var «befriende å oppleve Kongen som arkeolog», som med referanse til Augustin, graver opp skatter som fordommer har villet begrave. Hun skrev: «Ta en Obama» og brukte Presidenten som forbilde for politisk arbeid: Hva var det med den mannen som maktet å vekke global entusiasme og håp i en tid preget av kriser og frykt for fremtiden? Hun skrev om verdenshandelen og biffen fra Brasil, hvilke aktører som tjener på at tollmurer og subsidier bygges ned. Hun skrev om næringslivets viktige rolle, men også om hvor sårbar verdensøkonomien blir når den drives fram av globale børs- og finanstransaksjoner uten tilstrekkelig kontroll, om farene ved for stor ulikhet og ved intoleranse. Hun skrev om klimakrisen, «fra jubel til jammer». Alltid undertegnet Mette Aanensen, selvstendig næringsdrivende.
Hun skrev også om Astrid Lindgren og Camilla Collett for å fremme kvinners rolle og eliminere deres «vikeplikt» i samarbeidet mellom menn og kvinner. Hun skrev om menneskers lengsel etter en mening med tilværelsen og om at et håp utover den forblir uutryddelig. Hun skrev om skolen, om at alle barn har muligheter i seg til å lykkes med noe. Hun skrev om vern av kulturminner, ingen selvfølge når utbyggingsfeberen raser og kunnskapene er mangelfulle. Hun kritiserte medieaktører som går i flokk og reiste spørsmål som «hvilken sannhet skal vi forholde oss til denne sesongen?» Hun skrev om betydningen av toleranse mellom religioner og om kunsten å overleve. Og om å bygge tillit og hvordan det best kan skje.
Fremfor alt var hun leder av Kristiansand Kvinneråd i en årrekke, og hun satt i Kulturstyret i byen for Miljøpartiet. Hun var enormt opptatt av og glad i musikk, sang i Operakoret i en årrekke og hadde eget radioprogram for Radio Sør kalt Operahalvtimen. Rundt 1990 etablerte hun Mariette Produkter. Her produserte hun fram til nesten det siste papirdukker med bunader og laget trykk av norsk vinterland for salg hos bokhandlere, på museer og hos husflidsbedrifter nasjonalt og internasjonalt, og var representert på Norges paviljong på Epcot i Disney World. Bunadene og trykkene skulle stemme til den minste detalj, fargene være perfekte og kundeservicen upåklagelig!
Mette Aanensen ble begravet fra Oddernes store kapell 3. januar. Hun levde ut sin tro og sine verdier. Hun var sterk og løsningsorientert og utfordret den beskjedne sørlendingen med sitt sprudlende og ubeskjedne vesen, sto på, var nysgjerrig på alt, kompromissløs, ga aldri opp. Hun var en enestående ektefelle for Torgny i 57 år, kjærlig mor for Mariette, flott svigermor for Christian og stolt og inspirerende mormor for Oscar og Emma. Hun var gjestfri, gledet mange, krabbelagene på Skjernøya var legendariske, og hadde stor glede av mange. Latteren satt løst og var veldig smittende. Hun var raus og gikk aldri forbi en tigger.
Det skjedde noe uvanlig i det fullsatte kapellet: Alle reiste seg og sammen lyste de fred over Mette Maries gode minne!
Kirsten og Thor Einar Hanisch