Lars Aase til minne: 1927-1997

GOD MANN FYLLER ÅR

Lars Aase, tidligere direktør ved ADH og regionstyredirektør i Agder, er 70 år i dag, 29. august. Da er det en glede å stoppe opp, gratulere og si noe godt om denne gode mannen. Den gleden deles ikke minst av oss ved HiA som har fartstid nok fra flere av Lars Aases mange arenaer til å huske hans innsats og engasjement.

Du verden så artig det har vært å oppleve den staute kvinndølen da og der han så energisk for fram. Alt da han kom til ADH var han en nasjonalt fokusert leder for det den gang så spennende, men også kontroversielle, organet, Forsøksrådet for skoleverket. Som distriktshøgskolen, og senere regionstyret, et pioner-og reformtiltak, utsatt for applaus og kritikk. For Lars Aase, alltid et utfordrende, men også krevende liv, der han til fulle også fikk vist sine visjoner og sine meningers mot.

La meg gi et eksempel fra hans egen penn fra Kvinesheia i 1990 til undertegnede og Finn Holmer- Hoven. - Då eg i 1967 blei leiar av FR (Forsøksrådet for skoleverket) og fekk Per Dalin til nestleiar, blei vi utpå hausten bedne ned til KUD, Skuleavdelinga, med Tønnes Sirevåg som ekspedisjonssjef. Vi blei bedne om å gjera greie for våre planar. Eg sa m.a. at eg ville få inn folk frå heile landet ved innbeordringar og at FR hadde eit fast personale som var forelda og var blitt byråkratar av samme type som i KUD... Eg minner om at OECD hadde ein ganske massiv kritikk av KUD og råda, både i 1976 og 1987. I 1976 var eg med på heile prosessen, også sluttmøtet i Paris. Eg blei då overtydd om at Forsøksrådet burde bli nedlagt. Det var eit godt organ for reformar, men eit altfor sterkt organ for forsøk. Eg såg m.a. føre meg at regionale høgskular kunne spela ei rolle ved aksjonsforsking og utgreiingsarbeid.”

I tillegg til at dette var uvant sterk direkte tale til undervisningsdepartementet , som for øvrig i en annen sammenheng fikk godord, viser utsagnet mye av desentralisten i en fleksibel Lars Aase med kapasitet til å se behov for å snu opp ned også på eget verk. Han kom utvilsomt fra Forsøksrådet til ADH og til Agder høgskolestyre med visjoner om hva som kunne utrettes. Som hans visjonære forgjenger Halvor Vegard Hauge ønsket han mye realisert på kort tid,men kunne langt på vei som forgjengeren arbeide mot store mål i lengre sikte. Begge overrasket med å slutte så altfor tidlig, Hauge etter tre , Aase etter seks år, begge hos ADH, Lars Aase også hos regionstyret, begge i protest. - Når det gjelder den senere tids utvikling, er det i første rekke samarbeidet mellom de to Agder-fylkene som har forårsaket problemer, skrev Fædrelandsvennen. Forslaget om å slå saman Agder-fylka er ikkje berre betimeleg, det er overmodent, skrev Aase. Men utviklingen siden har vist at mange problemer fylkene i mellom tross alt er løst under marsjen fram mot en samlet høgskole i Agder.

Især må det være rart for Lars Aase ,som det var for flere av oss andre, å oppleve at det meste av det vi kjempet for, og til dels om, ikke finnes lenger. Det gjelder såvel forsøksrådet, som det grunnskoleverk hans visjoner ble nedfelt i, som tradisjonen selv lærerskolen, som nykommerne distriktshøgskolen og deretter det regionale høgskolestyret. Men heldigvis, tankene og engasjementet har langt på vei gitt retning til utviklingen også uavhengig av større og mindre herneser og mer eller mindre tverrpolitiske vinder. For det finnes jo impulser, for ikke å si impulsive politiske handlinger, som har ført til andre, til tider også forbedrede, samlende desentrale strukturer som HiA . Som pensjonist fra august 1991 opplevde ikke Lars Aase daglig omgang med den, men som han gjorde det med dens røtter!

I stedet var det internasjonalisten, pedagogen og historikeren i han som blomstret opp i årene som førsteamanuensis ved Kristiansand lærerhøgskole. Også da spente han vidt og gjorde flere skjellsettende ting som HiA nå følger opp. Takknemlig for igjen, dessverre bare for en tid, å ha god helse og et rikt liv, satte han ut med små midler og interrail for å få til prosjekter med etter hvert frie land fra det tidligere sovjetunionen. I tenkningen om dette følte han seg på linje med Unesco´s og Ottosen-komiteens ønsker om å skape læringsmiljøer for selvmotivering og uavhengighet. Heller enn å forberede ungdommen for en av oss eldre planlagt framtid, ønsker Lars Aase at planleggerne ser framtiden som noe en kan hjelpe de nye ungdomskullene med å skape. Det som er sikkert , sa Lars, er at det ofte er et alvorlig misforhold mellom yting og yteevne hos de unge i dagens skole. Dette kan bøtes på med å avvikle detaljstyrte nasjonale studieopplegg som passiviserer både lærere og elever og studenter .I pakt med Ottosen-komiteen´s syn for distriktshøgskolene vil han gi unge muligheten til å komponere sine egne opplegg og selv ta ansvar.

Lars Aase har maktet å kombinere framtidsrettet tenkning og handling bl.a. på området miljø og ledelse i skolen med sterk historisk og lokalhistorisk interesse. Han ser på brødrevennbiskopen Amos Comenius, grunnskolens far i Europa, som kanskje verdens største pedagog. Ellers brant han for Interskola, en internasjonal konferanse om skolen på landet som startet opp i 1968, med sterkt ønske og ikke liten suksess med å få med Øst-Europa . Impulsene fra USA-tiden er også åpenbare. Lokalhistorisk står nok likevel vestre Vest-Agder og de indre bygders Agder mest i fokus i hans skriftlige produksjon. Det er symbolikk i at hans interesse for skog-og landbruk også er kommet konkret til uttrykk gjennom planting av flere tusen trær på heigarden Båstøl på Kvinesheia.

Thor Einar Hanisch