Utdanningsdirektør Karen Junker, f. 2.11.1951 i Grimstad, d. 4.7.2019 i Arendal, var en sterk personlighet som utøvet sin gjerning på flere felter. Først og fremst vil hun bli husket som Aust- Agders utdanningsdirektør gjennom hele 25 år, som tidligere rektor ved Agder ingeniør- og distriktshøgskole, og som styreleder ved Menighetsfakultetet og nestleder for Bispedømmerådet for Agder og Telemark, og for Sørlandets sykehus, Arendal og som fylkespolitiker (H).
Da hun ble begravet fra en fullsatt Barbu kirke 12. juli, holdt Agders fylkesmann Stein A Ytterdahl minnetale. Under minnestunden etterpå i Barbu menighetshus var tidl. fylkesmann Hjalmar I Sunde i spissen for kolleger som hadde gode minneord. For fylkesmannsembetene sto Karens iherdige og kreative innsats i fokus, også over videre felter, og gjennom deres ledergruppe, og i oppdrag for departementer og direktorater i NOU-er og andre nasjonale utredninger og evalueringer.
Høyskolesektoren på Sørlandet har også grunn til å minnes Karen for innsatsen som rektor ved Agder Ingeniør og distriktshøyskole, første kvinne som rektor ved en slik høyskole, og som viktig banebryter fram mot fusjonen av alle regionens seks høyskoler til Høgskolen i Agder i 1994.
Å fusjonere høyskoler med ulike kulturer er aldri noen lett prosess, men hun kunne påvirke til å tenke helhet under sin rektorperiode 1989 til 1992. Og inspirere også fra sin nye posisjon som statens utdanningsdirektør fra 1992. Til fusjonen ble fullbyrdet i 1994, ved enstemmig vedtak i Det regionale høgskolestyret for Agderfylkene. Hennes råd om dette til høyskolestyreleder Alf-Eivind Ljøstad påvirket utfallet av en avstemning som også banet vei for at Agderfylkene fikk sitt universitet i 2007. At Karen hadde evnen til å gå analytisk til verks, og til å tenke stort, påvirket nok også Aust-Agders fylkesmann da, Øystein Djupedal, til å gi en svært positiv uttalelse til invitten fra Telemark høgskolestyre om fusjon mellom Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark til et Universitet Sør- Øst. Et prosjekt som strandet for Agders del på grunn av at Kristiansand og Vest-Agder-miljøene heller så til Rogaland eller alenegang for UiA, som prefererte scenarier. Med den konsekvens at «Universitetet Sør-Øst» ble til Universitetet i Sørøst-Norge ved fusjon av Høgskolene i Buskerud, Telemark og Vestfold. Uten Agder.
Karen hadde et bemerkelsesverdig utdanningsforløp. Hun var en av de første som ble siviløkonom fra Agder distriktshøgskole, og hun ble PhD fra University of Florida i sosialøkonomi. Sent i livet studerte hun teologi ved Menighetsfakultetet ved siden av sin krevende stilling som utdanningsdirektør, og ble ordinert til prest med plikt til å holde 10 prekener i året. De fleste holdt hun i Barbu kirke, sammen med sin mann gjennom 20 år, lederen av Menighetsrådet, hjerteoverlegen Torstein Gundersen, som holdt en gripende minnetale over henne: Karen var livsglad, naturglad, reiseglad, fiskekyndig, elsket havet, familiens liv sammen på hytta i Mandal, der hun og Torstein oppholdt seg til siste uken hun levde. Til hun fredfullt, i troen på Jesus, klar til det siste, gikk bort, endelig befridd fra kreften hun hadde stått imot så lenge, senest gjennom tre ekstra «bonusår». Tilbake står mann, barn, bonusbarn, familie, venner og kolleger med gleden over at hun har gitt dem og så mange så mye. I begravelsen sang Gunstein Draugedalen «Tett ved sida mi går Jesus» og «Hjemme i himlen», og alle sang Karens yndlingssang «Navnet Jesus blekner aldri». Karens gode venninne, presten Vivi Ro forrettet og Tom Gamble var organist. Blant de mange vennene som var der, var Kjell Magne Bondevik, Vidar Leif Haanes, Jens-Petter Johnsen, Astrid og Bjørn Hareide, Alf-Eivind Ljøstad og Knut Brautaset, Høgskolen i Agders første rektor.
Thor Einar Hanisch