Stortingets sammentreden mandag den 2. oktober 2006
Dato: 02.10.2006
President: Thorbjørn Jagland
År 2006 mandag den 2. oktober kl. 13 trådte Norges 151. storting sammen i stortingsbygningen i Oslo.
Første representant for Aust-Agder fylke, Freddy deRuiter, tok ordet og uttalte:
Jeg vil anmode det forrige stortings president, Thorbjørn Jagland, om inntil videre å lede Stortingets forhandlinger.
Thorbjørn Jagland (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å innvende, vil jeg etterkomme anmodningen.
Thorbjørn Jagland inntok så presidentplassen.
Presidenten: Fungerende president vil anmode sekretæren for det forrige storting, Signe Øye, om midlertidig å fungere som sekretær.
Minnetale over stortingsrepresentant Jon Lilletun
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at vår gode kollega og venn, visepresident i Lagtinget og representant for Vest-Agder Jon Lilletun hadde tapt kampen mot kreftsykdommen. Han sovnet stille inn i sitt hjem med sine nærmeste rundt seg den 21. august, 60 år gammel.
Jon Lilletun ble født i Vossestrand 23. oktober 1945. Foreldrene hans tilhørte pinsemenigheten i bygda, og Jon hentet mange og sterke inntrykk herfra. Han var rik på kunnskap selv om den formelle utdannelsen begrenset seg til framhaldsskole og handelsskole. I yrkeslivet var han bl.a. handelsmann og kommunal ungdomssekretær, kulturkonsulent og tiltakskonsulent.
Jon Lilletun ble valgt inn på Stortinget i 1989 og startet i 2001 på sin femte periode. Før dette representerte han Kristelig Folkeparti i ulike kommunale og andre offentlige verv, han var aktiv i partiets ungdomsorganisasjon og var nestleder i Kristelig Folkeparti i 12 år, fra 1987 til 1999. Fra 1983 til 1987 var han medlem i Statens barne- og ungdomsråd.
På Stortinget har Jon Lilletun vært et aktivt og engasjert medlem både av kommunal- og miljøvernkomiteen, kirke- og undervisningskomiteen, næringskomiteen og utenrikskomiteen. Fra 1993 til 1997 var han leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Han har vært delegat til FNs generalforsamling og medlem av Stortingets delegasjon til NATO-parlamentarikerforsamlingen og delegasjonen for forbindelser med Europaparlamentet. Det siste året har Jon Lilletun vært visepresident i Lagtinget.
Da sentrumsregjeringen ble dannet i 1997, var Jon Lilletun det naturlige valg til posten som kirke-, utdannings- og forskningsminister. Et så stort departement trengte en kunnskapsrik, engasjert og romslig sjef. Da Samarbeidsregjeringen ble dannet i 2001, fikk Jon Lilletun det viktige nøkkelvervet som parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti og var dermed en viktig person for å lose regjeringens saker gjennom i Stortinget.
Jon Lilletun satte spor etter seg i politikken gjennom uegennyttig innsats i hele sitt voksne liv. Sporene står der som saker han kjempet for og vant fram med, slik som Forskningsfondet og trosopplæringsreformen, eller som vanskelige saker han med sin klokskap bidrog til løsningen av, som KRL-faget. Han hadde et engasjement i hele spekteret av politiske saker, fra kultur- og miljøsaker, avholdssak og frivillig aktivitet til vilkårene for næringslivet, særlig de små og mellomstore bedriftene og primærnæringene. Barn og unge stod alltid hans hjerte nær.
Sporene er der også blant mennesker hvis sak han talte – de som blir forfulgt for sin tros skyld, verdens fattige, rusmiddelavhengige, de ufødte, de undertrykte folk i Kashmir eller ofrene for holocaust og antisemittisme. Det var aldri tvil om at han stod på deres side som trengte det mest. Han var et menneske som viste omsorg for andre.
Jon var en politikkens gartner. Han sådde og plantet rundhåndet sine ideer og verdier. Nysgjerrig og nyskapende – opptatt av menneskers hverdag. Han sørget for at ideene fikk næring, lys og varme med sin gode oppfølging og sine mange oppmuntrende ord. Derfor fikk han også høste i form av politiske resultater.
Jon Lilletun var engasjert og kunnskapsrik og en helstøpt og raus person. Gjennom sitt liv og hele sin væremåte formidlet han også kjernen i den kristne tro, som var en integrert del av hele hans person. Han kjempet markant for sine verdier og for at nye generasjoner skulle få del i dem. Han ville at respekt for menneskeverdet skulle prege samfunnet. Men framfor alt lot han det prege sin egen omgang med mennesker. Han hadde en visjon om et varmere samfunn med mer omtanke og nestekjærlighet, og vi kunne se visjonen virkeliggjort i hans egen omtanke og kjærlighet for dem som kom i hans vei.
Jon Lilletun var en folketaler som det glødet av på talerstolen, og som ofte kunne komme med gode og treffende spontane replikker i debatter. Han var løsningsorientert, og gjennom sin smittende latter og en vittig replikk kunne han løse opp de mest fastlåste situasjoner. Han brukte aldri humor til å ramme noen, bare til å framheve noen og noe. Dette sier noe om hvordan Jon Lilletun var i alle sammenhenger, og det er det beste adelsmerket et menneske kan få.
Jon Lilletun fikk en alvorlig kreftdiagnose for vel halvannet år siden. Men vi hadde jo alle håpet at han skulle bli frisk igjen og få leve og glede oss i mange år til. Han var en person som det var lett å bli glad i, og som lett ble glad i andre. Med ham er en markant Kristelig Folkeparti-politiker borte. Han vil bli dypt savnet av kollegaene fra alle partier i Stortinget.
I ærbødighet og takknemlighet lyser vi fred over Jon Lilletuns gode og glade minne.
Representantene påhørte stående presidentens minnetale.