Kristiansanderen Ivar Alfred Andersen var misjonspresten og læreren som først og fremst gjorde stor innsats i Hong Kong i perioden 1961-1973. Der var han undervisningsbestyreren og inspektøren som arbeidet frem en takskolemenighet for fastboende og flyktninger over store boligblokker. At de fastboende snakket kantonesisk og flykningene fra China mandarin, var en utfordring Ivar raskt overvant. Han hadde et godt hode, ble cand. theol. på imponerende fire år, hadde talent for språk og var allsidig orientert for sin gjerning fra Kristiansand katedralskole, der han var leder for skolelaget og spilte tuba, Kristiansand Lærerskole, Misjonsskolen i Stavanger og Lutheran Bible School i USA. Mange fag måtte dekkes, å undervise i kristendom var bare lov to timer i uken. Likevel kom mange til troen. En god venn av Ivar, den kjente innsamleren pastor Strømme i Kristiansand, bidro med midler til et ungdomssenter for 2000 barn.
Men all denne virksomheten tok på for Ivar, og biskop Utnem ordnet engasjement som prest for han i Solum i Telemark. Etter to år der kom kallet til å ta seg av en glemt gruppe for misjonen. Det gjaldt indere som fikk fri skyss til Sør-Afrika for å arbeide på sukkermarkene, et arbeid som afrikanere ikke lenger ville gjøre som protest mot apartheidregimet. I løpet av åtte år bygde Ivar og hans gode hjelpere opp en flott menighet, med eget kirkebygg som fortsatt er i drift.
Sliten etter 25 års virke for NMS kom Ivar og hans Bjørg, født Hellerud, og deres fire døtre Ling Merete, Inger Agate, Jenny M og Hanne Charlotte, tilbake til Oslo i 1985. Så fulgte to år for Ivar i misjonens reisetjeneste og så prestetjeneste i Tonsen i Oslo, til han ble førtidspensjonist i 1992 etter flere infarkter. Han som alltid inspirerte sine døtre til å stå på og gjøre sitt beste, hvilte selv da ikke på laurbærene, men stilte seg til tjeneste i åtte år som kontorist hos Oslo Domkirke og var en trofast bror i Ordo Crucis. Bjørg underviste i norsk og samfunnsfag på ungdomstrinnet for kinesiske innvandrere ved Marienlyst skole. I misjonstiden og før og etter hadde de hele tiden vært et team. «Uten kvinnene stanser misjonen», sier Bjørg i dag, og minner om at døtrene også bidro på mange vis i arbeidet.
Ivar våknet ikke fra middagshvilen etter den daglige turen sammen med Bjørg rundt Stensparken 10. februar. Da han ble båret ut av misjonens bolig for fortjente misjonærer i Lyder Sagens gate 5b, fylte beboerne trappeoppgangen og Sang Ivar Ut med «Jeg er i Herrens hender, i alt som med meg skjer». Akkurat slik som Ivar hadde erfart livet, avsluttet forrettende prest Odd Bjarne Ellefsen sin minnetale for Ivar under begravelsen fra Kristiansand Domkirke tirsdag 1. mars. Må fred være med Ivars gode minne.
Thor Einar Hanisch