Henrik Halvorsen til minne 1922-2008
Henrik Halvorsen var et allsidig utrustet menneske med store kunnskaper og et rikt forgrenet sosialt nettverk. Hans personlige engasjement var bredt og fargerikt i mange sammenhenger gjennom hele livet. Han hadde mange venner. Og han gledet seg i møte med kunsten, musikken og kirken.
Men hans mest synlige livsinnsats var knyttet til norsk lærerutdanning både på det lokale og det nasjonale plan. Her var han en ener – noe som ble tydelig markert da han i 1994 fikk kongens fortjensmedalje i gull.
Henrik var født i Notodden. Etter artium gjennomførte han den tids toårige lærerutdanning. Deretter studerte han ved Universitetet og tok naturvitenskapelig embetseksamen med hovedfag i botanikk. Han fortsatte noen år på Blindern som forskningsstipendiat. Men han syntes livet som forsker ble ensomt. Han kjente en voksende dragning mot læreryrket.
Året1954 ble et avgjørende veiskille for Henrik Halvorsen. Da gikk han inn i en lektorstilling ved Kristiansand offentlige lærerskole, som det het da. Her ble han til 1963. Da ble han i statsråd utnevnt til rektor ved den nyetablerte lærerskolen i hans egen hjemby. Der sto han som leder i teten for en mangeårig faglig, bygningsmessig og organisatorisk utviklingsprosess fram mot Telemark lærerhøgskole som var en sammenslåing av Notodden lærerskole og Statens lærerskole i forming.
Halvorsens innsats på det mer sentrale plan var i vesentlig grad knyttet til Lærerskolerådet – senere Lærerutdanningsrådet – der han var medlem i hele 16 år. Den siste perioden ledet har rådets arbeid.
En viktig bakgrunn for Henrik Halvorsens engasjement innen lærerutdanningssektoren, var overgangen fra sjuårig folkeskole til niårig grunnskole. Han satset på å utvikle en lærerutdanning som var tilpasset den nye skolens behov og som kunne få gjennomslag som hovedvei til kvalifisering for arbeid i grunnskolen.
En viktig basis for hans visjoner for lærerutdanningen var en gjennomtenkt analyse av lærerrollen sett i forhold til grunnskolens totale mål. I den sammenheng fremhevet han ofte det han kalte ”klasselæreren” – læreren som har en bred kontaktflate med elevene og som tar et helhetsansvar for de kunnskaper, verdier og kulturuttrykk skolen skal formidle. I samsvar med dette var han opptatt å fremme og utvikle kvalitet i en grunnutdanning eller basisutdanning som var preget av både faglig og pedagogisk bredde. Dette forhindret selvsagt ikke at han så verdien og nødvendigheten av å forene den ”brede” kompetansen i grunnskolen med faglig fordypning og spesialisering innenfor avgrensede fag og fagområder.
Henrik Halvorsens store innflyytelse som leder og medmenneske hadde en tydelig sammenheng med hans personlighet. Han kunne klargjøre aktuelle problemstillinger med stor innsikt og saklighet. Med en spesiell kombinasjon av klarsyn og tålmodighet kunne han operere med langsiktige mål samtidig som han var nær i nuet. Mennesker han møtte - medarbeidere, studenter og venner - opplevde å bli sett, respektert og verdsatt. Med sin uvanlige hukommelse og sin personlige varme innlemmet han dem i sitt romslige oppmerksomhetsfelt. Smilet, vennligheten og omtanken for andre fulgte ham - også inn i de siste timene.
Henrik var gift med Else Marie. Hun kommer fra Egersund. Hun har blant annet tjenestegjort ved Telemark Lærerhøgskole som professor i pedagogikk. Også på det faglige plan var hun en av Henriks aller nærmeste medarbeidere. Begge har bevart sin kjærlighet til Kristiansand. De hadde sitt første hjem ved strandkanten på Kuholmen. Dette har de beholdt som feriested og samlingssted for familie og venner.
Også her i byen har de mange venner og tidligere medarbeidere som lyser fred over Henrik Halvorsens minne.
Jan Fjelde