Nå er også Henrik Bargem borte, og budskapet om hans bortgang er mottatt med sorg i vide kretser, også i høyskolesammenheng. Som statssekretær for undervisningsminister Kjell Bondevik fra 1965 til mars 1969 hadde Bargem en sentral posisjon i landets politiske miljø da Ottosen-komiteen arbeidet på sine innstillinger om høyere utdanning, og da de tre første distriktshøyskolene lå i løypa for oppstarting. Som kjent ble disse første lokalisert til Agder, Møre og Romsdal, og Rogaland, med Møre og Romsdal som et førstevalg ut fra distriktspolitiske hensyn.
Kappestriden om å komme med som den andre påtenkte alt i 1969, for i utgangspunktet var det bare to påtenkte, sto mellom Stavanger og Kristiansand. Ett av flere eksempler på Bargems diplomatiske form kom da til uttrykk slik 23. januar 1969:” På Agderpostens spørsmål om det kan komme på tale med Stavanger eller Kristiansand, og ikke begge to, svarer statssekretæren - Foreløpig har vi lagt opp til et enten eller. En rekke forhold gjør at det sannsynligvis ikke er ønskelig med mer enn to skoler i første omgang, men det er ikke umulig at det kan bli flere,” I samme forbindelse reagerte han så slik på Stavanger Aftenblads spørsmål om Kristiansand kan bli foretrukket fordi byen geografisk ligger fjernest fra Møre og Romsdal: ” Det kan tenkes at det synspunkt vil komme til å gjøre seg gjeldende.” Ikke uventet skjedde det da en kraftig faglig og politisk mobilisering i så vel Agder som Rogaland som, med all sunn fornuft effektuert på alle hold, resulterte i at de to påtenkte ble tre.
Etter intenst arbeid av universitetskomiteene i Agder og Rogaland, og av Komiteen for økonomisk college i Kristiansand, endte altså den fredelige dragkampen mellom fylkene med at begge kom med i første pulje. Heller ikke internt i Agder mellom øst og vest oppsto det noen lokaliseringsstrid. Til stor glede for Henrik Bargem sto Sørlandet samlet om sitt store prosjekt! Dette hadde han så gleden av aktivt å følge opp på hjemmebane i egen høyskoleregion da han 28.mars 1969 ble utnevnt til skoledirektør i Aust-Agder, og snart etter, høsten 1969, ble med i det nye styret for Agder distriktshøgskole, et styre som da avløste universitetskomiteen som interimsstyre. Som formann for dette nye styret hadde Bargem bare 20 måneder senere den tunge oppgaven å takke av distriktshøyskolens «Far på Agder», rektor Halvor Vegard Hauge, ved dennes uventede avgang, av personlige grunner, som direktør 31. juli 1971. På fortrinnelig måte håndterte så styret utviklingen videre, med Lars Aase som ny dynamisk direktør alt på plass fra september 1971. Som den gang høyskolelektor, og i oppstartingsfasen konstituert undervisningsleder ved ADH, og som ansattes representant i dette styret, kan jeg uten forbehold uttrykke lutter glede over Bargems skjønn, ro og samlende evner under håndteringen av de til dels vanskelige sakene og spørsmålene som naturlig melder seg i en slik nybrottsperiode. Noen år senere hadde jeg også gleden av, i min direktørtid, å oppleve hans hustru Liv Bargem som et elskverdig og dyktig medlem av det regionale høyskolestyret for Agder-fylkene. Nå går sympatien og kondolansene til henne for det smertefulle tapet av hennes kloke Rich.
Så må en heller ikke glemme at Henrik Bargem hadde en god tid som respektert og avholdt lektor i kristendom ved Kristiansand lærerskole fra 1958 til han ble statssekretær for Kjell Bondevik i Regjeringen Borten i 1965. En nær medarbeider fra den tiden karakteriserer han i dag som”et varmt og omsorgsfullt menneske, og til og med beskjeden, noe ikke alle vet”. Og han var sosialt aktiv i miljøet. Politikeren Bargem var også opptatt av å få til reformer i skolen, ikke minst i grunnskolen, han var ikke snever prinsipiell, men god til å samarbeide over partigrensene. I sin hilsen til lærerhøgskolens 150 års jubileum skrev han dette: ”En jubileumsdag er en skinnende mulighet. Den hjelper oss til å se sammenhenger. Den gir oss en sjanse til å synliggjøre sammenhenger. Da lærerskolen feiret 125 års jubileum, dro studenter og lærere til Aust-Agder og til Holt kirke for å markere sammenhengen mellom Holt seminar og Kristiansand lærerhøgskole. Veien til Holt og til museet på Feragens skole er fortsatt farbar. Har vi et åpent sinn, kan miljøet på Holt lære oss noe om sammenhengen mellom skolen og bygda som begge hadde lært å hente rikdommer ut av fjell og myr og ta imot velsignelser fra det høye. En jernklump og et krusifiks på et skrivebord på Nes Verk minnet oss om det i 1964”.
Må fred være med Henrik Bargems gode minne!
Thor Einar Hanisch