Forfatteren, universitetslæreren, forskeren og pilegrimentusiasten Harald Olsen gikk bort 1. Pinsedag 75 år gammel. Han vil bli savnet av mange, ikke minst på Sørlandet og Vestlandet og i Telemark. Det er sagt om han at både hans yrkeskarriere, forfatterskap og styrende virksomhet har vært å overskride grenser og skillelinjer og å begi seg ut i ukjente landskaper. For eksempel de keltiske.
Karrieren startet med at han som cand. real. fra UIO ble høgskolelektor ved Distriktshøgskolen i Bø og ble betatt av dennes engasjement i miljø og kultur og distriktenes potensial. Flyttet så til Arendal og ble konsulent i sekretariatet for Det regionale høgskolestyret for Agderfylkene i Grimstad. Her engasjerte han seg i Skagerak-Kattegat prosjektet, som omfattet samhandlingen mellom Sørlandet, Bohuslen og Nord-Jylland, mens han koordinerte deltidsstudier utover i regionen for opptil 6000 deltidsstudenter, der Agder-fylkene ble foregangsfylker i landet. Hoppet så over til sitt hjertebarn kultursektoren, som kultursjef i Froland og deretter i Arendal og endte opp i den krevende stillingen som direktør for alle de fem kunsthøgskolene i Oslo. Der måtte han takle så vel lederstrid som kompetansestrid, men fikk likevel viktige bygg planlagt og reist. Da han fikk nok av interessemotsetningene i Tigerstaden, ble han tilbudt og tok imot en ny stilling som Seniorrådgiver/Forsker ved UIA og trivdes i den fram til pensjonsalderen. Alt i I 2005 ble han medlem av Agder Vitenskapsakademi for sin kompetanse og allsidighet.
Sterkest i Haralds forfatterskap står nok bøkene Ilden fra vest, Den østlige pilegrims vei, Havets pilegrimer, Bønn ved havet. Om den siste skrev medvandreren Stavanger biskop em. Erling Pettersen nylig: - Her finner vi det hjertespråk som evner å gripe helhet, kompleksitet, sammenheng og skjønnhet i livsnerven. Det er dette bønnens språk som bærer, som det heter i siste del av Skumringstimen: - Når livets skumring kommer, hjelp meg Herre å gi slipp på det som svinner og ta imot det som kommer i visshet om at du fyller alle tider med lyset fra din evighet.
Harald Olsen var en viktig røst i vårt offentlige rom og gledet også mange med sin basstemme i Freedom Quartet og i koret Fiskarane i Tananger, hans fødested. «Harald er vestvendt i sin sjel,» sa hans mor. Ikke rart at han gjorde en stor innsats for Utstein Pilegrimsgard og på Utstein Kloster og sto på til det siste; Han gledet seg stort over å få utgitt boken Hellig sted så sent som i 2020. Hans mailadresse var peregrinatio, pilgrimsvandrer.
Thor Einar Hanisch, UIA Senioruniversitetet og Agderkultur, Regional høyskoledirektør for Agderfylkene 1980-94