Birger Torgaard Bøksle til minne: 1920-2017
Vår gode venn og nabo Birger Bøksle ble bisatt fra Oddernes kapell 1. desember, to uker før han ville ha fylt 97 år. Hans levebrød var å være postmester på Lund Postkontor, «en syngende postsjef», hans pasjoner var sangen, malerkunsten og kjærligheten til kona Eva, personalsjef ved Hovedpostkontoret. Da hun gikk bort i 2004, var savnet svært for Birger å bære. Hans store trøst var sønnene Eivind, NRK-mannen og operasangeren, Ivar, Sørlandstrubaduren og UiA- lektoren, og datteren Marianne, rektor, Lyngdal kulturskole. Dette var en familie, med Birger som midtpunkt, som forsto å ha store kulturelle opplevelser sammen og rett og slett å feire Sørlandet og ha det gøy.
Derfor var verken avskjeden i kapellet eller minnestunden etterpå så trist. Birger hadde talent for undring over skaperverket og verdensrommet og var opptatt av «hva skal vi gjøre etterpå, i all evighet, kanskje jeg kan male, kanskje det er godt lys der? Hva skal jeg ønske meg; «Jeg ønsker bare at båden kom snart». Fra hans håndskrevne diktsamling «Dikte» leste Marianne: «Ikke gråt jenta mi- jeg døde jo bare, du vet jo at jeg lever - i deg». Mer, mye mer om Birger skal vi få vite og glede oss over når barnebarnet Camilla utgir boken sin: «Det er vakrest når det skumrer» om han i 2018, inspirert av Per Lagerkvist og Birgers erindringer. «Skynd deg Camilla, jeg vil lese den før jeg dør, ellers får du ettersende den!» På samme vis ønsket han så sterkt å oppleve åpningen av Kilden Teater og Konserthus, og også byens like spektakulære Kunstsilo, og barnebarnet Helenes store julekonsert 12/12 i Domkirken. Selv hadde han jo hatt suksess med separatutstillingen sin i Kristiansand. Birger sa - Kjell (Nupen) betydde forskrekkelig mye for meg og også for William (Mønnich). Vi tre hadde et malerfellesskap».
Birgers minnestund bar preg av at «vennen Birger ikke har vandret uten spor», (Uthavn Teaters Knut Walle). Og, «Birger hadde ord og blikk, lun humor og glimt i øyet. Musikk, film og teater ga hans sjel næring. Han var et av de mest levende mennesker jeg har møtt. Alt i gymnastiden var han en glimrende skuespiller i Idun Teater. (Skuespilleren Knut Østrådal).
Eivind sang Siste Reis (Sing Sailor Ho), Ivar spilte La Mere på trekkspill. Det sto så godt til familiens opplevelser fra Ågerøya og Ny Hellesund. Marianne sa: - For oss var sjøen familieliv og sommeropplevelser med båten vår «Ternen». For vårt familieopphav noen år tilbake var det levebrød og fullt alvor med uvær og forlis og stort ansvar for mannskap og last. Dyktige folk var de, som utdannet sjøfolk og seilte egen skute. I familiesamvær kom historiene fram, den yngre generasjonen lyttet og inntrykkene etter langfart og tøffe tak til sjøs var fascinerende. Å du hentane tid!»
Kirsten og Thor Einar Hanisch