Birger Askbo til minne: 1932-2016
Igjen er en markant mann på Flekkerøya utenfor Kristiansand gått bort. Birger Askbo, f. 1. august 1932, med oppvekst på Jernbaneveien ved Brønnstykket, døde 11. juli. Han etterlot seg kone Sonja, 4 barn og 4 svigerbarn, 12 barnebarn og 8 oldebarn. Etter Examen Artium på reallinjen ved Kristiansand Katedralskole i 1951, 65 års jubilant var han i år, tok han en fremtidsrettet teknisk utdanning i Grimstad. Deretter tjenestegjorde han i marinen, også på ubåter. Han var dyktig skiløper og veldig hendig. Det ble sagt om han at det knapt var det tekniske problem som kom i hans vei, som han ikke kunne løse.
Få har gjennom sin utdanning så spontant blitt kastet inn på et pionerfelt som har fått så stor oppmerksomhet. I Televerkets regi skulle radio- og fjernsynsmaster reises og kringkastingsprogrammer formidles utover det ganske land. På førstnevnte felt ble en Marconisender etablert på Flekkerøya alt i 1936, et anlegg som britiske fly uten direkte treff forsøkte å bombe under krigen. Da Birger Askbo kom inn i bildet, var oppgaven å erstatte den gamle med en moderne 10 kw Phillips-sender, som til og med kunne fjernstyres. Dette var en viktig teknologisk nyvinning. En som virkelig satte Flekkerøya og Kristiansand på kartet.
Andre anlegg han har fått godt ettermæle for, er Sand- senderen i Ryfylke og Røldal-senderen i Hordaland. Selv om Televerket var hans første formelle arbeidsplass, ble NRK hans livslange inntil pensjonering 66 år gammel. I anleggsperiodene var landroveren hans arbeidssted og de høye mastene hans fysiske og psykiske utfordring. En av dem som berømmet hans innsats var NRK- Sørlandets Bernt Erfjord. Han kan googles som beskriver av alle landets store kringkastingssendere. Erfjord gikk bort bare 42 år gammel, et smertelig tap.
Etter hvert i karrieren var det programsiden som fenget Birger Askbo mest. Spakene han da manøvrerte erstattet landroveren, og viktige programposter som «Norge Rundt» og den første sendingen til Svalbard var bare to av høydepunktene. Musikalsk som han var, var han med og startet Høye Brass og var formann i en liten mannsalder. Han hadde en vakker baryton, trakterte også trekkspill og piano. Naturlig var da at han fikk et ansvar for en rekke av NRKs musikk- og sang- programmer og for Kirkefestspillene.
Hvor Birger og Sonja bodde tok hagene preg av at Birger var så praktisk og hadde «grønne fingre». Med sin Sollux 24 var han ofte å se utover i skjærgården med familie, og venner som han beholdt livet ut. Barnebarna var fjetret av hans fortellinger om oppvekst og krig. 8. april 1940 varslet han på Brønnstykket: I morgen bli det krig. Han laget modell av Skoleskipet Sørlandet i tro kopi. Måkene kjente ham.
Heller enn blomster til begravelsen fra Voie kirke 20. juli, kirken han var med på å få bygd, var familiens ønske en gave til Øygospel. Under seremonien rammet Tore Hafjells solosang, m.a. svensk versjon av «Der roser aldri dør» av Osborn/Miller, og Ian Richards orgelspill vakkert inn sogneprest Håkon Borgenviks gode tale og familiens dypt følte minneord.
Thor Einar Hanisch