Asta Holter Dahl til minne: 1927-2015
Asta Holter Dahl, født 8. mai 1927 i Elverum, ble bisatt fra Oddernes kapell i Kristiansand 26. november. Med henne er en autoritet på norsk lærerutdanning gått ut av tiden. Via sine bøker og foredrag var hun kjent ved alle lærerhøyskolene og ved mange andre institusjoner som var opptatt av især småskole- og spesialpedagogikk. Kolleger ved Kristiansand lærerhøgskole karakteriserte henne som et flaggskip som preget den pedagogiske utviklingen.
Selv utdannet som lektor og logoped, etter lærergjerning ved bl.a. Majorstuen skole, ble hun etter hvert leder av praksisundervisningen ved Kristiansand Lærerhøgskole. Herfra ledet og inspirerte hun over år tusenvis av øvingsskolelærere i allmennpedagogikk og spesialpedagogikk ut i og ute i praksis. Over flere fylkesgrenser, på beste vis, over alt anerkjent som myndig, strukturert, kompetent og snill.
Med sin mann, lærerhøgskolens inspektør Ivar Dahl fra Finnmark, medstudent fra Lærerskolen i Elverum, ble de et tospann som utfylte hverandre faglig og menneskelig. Sammen brant de for å dekke et sterkt økende behov for videreutdanning av lærere da 9-årig ungdomsskole kom, og de markerte Kristiansand lærerhøgskole sterkt på dette feltet. Ikke minst ved god hjelp av Astas nære kollega Reidar Ringereide.
Da Ivar gikk bort i 1990, bare 63 år gammel, døyvet Asta sin store sorg med å gi ut diktantologien «I sorgens time», til trøst for seg selv og mange andre. Typisk der er Kolbein Falkeids dikt «Døden er ikke så skremmende som før… jeg finner nok fram». Opptatt av poesi som hun var, deklamerte hun gjerne diktene selv i lærerhøyskolens aula. Blant yndlingsdikterne var Einar Skjæråsen.
Mest kjent og solgt av hennes bøker er likevel hennes mange bildelesningstekster «Hva leste du nå?» Tekster som ennå selges i store opplag og gjorde henne rik, forretningskvinne som hun også var, men godhjertet og gjestfri. Gjestfriheten praktiserte hun i sine hus på Søm og i Brekkestø. Faste julebesøk gikk til barndomstraktene i Østerdalen, men reist hadde hun over så å si hele verden, finansiert av sitt eget skrivefond, innbrakt ved alltid godt boksalg. Dette ga impulser til bruk i bøkene. Hun bevarte sin vennlighet, verdighet og vitebegjærlighet opp i høy alder.
Barn fikk hun aldri, men barns fremgang la hun ned sitt livsverk i, og typisk, hun snakket med dem som var de voksne. Vakre kranser kom fra Aschehoug Forlag og UiA, kollekt gikk til SOS barnebyer. Fred være med vår gode medarbeider Asta Holter Dahl, som ønsket å bli husket som lett til sinns og rapp på fot.
Thor Einar Hanisch, Universitet i Agder