Kristiansand frikirke

tekst: Dag Giverholt (1974)

I Frikirkens organ "Budbæreren" for 4. mai 1974 finner vi nedenstående artikkel. Forfatteren, Dag Giverholt, er barnebarn til Marius Giverholt, som var den første forstanderen i Kristiansand Frikirke. Artikkelen gir et godt innblikk i starten til Frikirken i Kristiansand.

Frikirkens søndagsskolearbeide i Kristiansand 100 år

- av Dag Giverholt

I årene omkring 1870 var det på mange steder på Sørlandet et sterkt åndelig liv, forkynnelsen ble mer og mer evangelisk og Rosenius' skrifter fikk også innpass. Fra disse år skriver seg den mer ordnede indremisjonsvirksomhet både der og andre steder. Det holdtes samtalemøter og oppbyggelser. Davær-ende res. kap. Chr. Diek ved Domkirken deltok meget i disse møter og hans forkynnelse var til stor hjelp for mange. I disse år møter vi også cand. theol. Marius Giverholts navn. Han var oppvokset i Kristiansand og etter embedseksamen 1873 ble han knyttet til Kristiansands Indremisjonsforening som forkynner. På den tid hadde byen to bedehus, det ene Indremisjonens i Dronningensgate/Brogaten, det andre i Gyldenløves gate hvor de "sterktroende" eller Torkel Hammersmarks gamle venner holdt til (Torkelsalen). Disse venner ble også påvirket av Rosenius.

Ut av denne åndelige bevegelse fødtes søndagsskolearbeidet i Kristiansand, i år for 100 år siden. Pioneren var en lærerinne, frk. Margrete Føreid (Føhre) som i 1874 begynte å samle nogen småpiker i sitt hjem til samtale om Guds ord. Barna likte det, det ble flere, og snart satt tre damer i hvert sitt hjem med en flokk piker omkring seg. Den ene var Irma Hurup, søster til en av de to første kvinnelige bystyremedlemmer i Kristiansand, den meget kristelig interesserte fru Elisabeth Rasmussen, som også omfattet søndagsskolesaken med stor interesse. Snart kom også to menn med i arbeidet, den ene var cand. theol. Marius Giverholt som var godt skikket for arbeidet blant barna og ble den selvskrevne leder. Giverholt "var ung, sterk og vakker, hadde store talegaver og var varm i sin kristentro", forteller Oscar Handeland i sin bok "Kristenliv på Agder": "Mange meiner at det snaut vore maken hans i landet i so måte. Giverholt tala so dei små laut høyra anten dei ville eller ikkje, men framfor alt sette han liv i barneflokken med song. Og no sprang også kunstnerevna hans ut i full blom. Han dikta songar til høvelege tonar og den klåre, fagre røysta hans bar både ord og tonar fram så det gjekk til hjarta. Han samla barnesongar med lette tonar so borna blei glad i å syngje. Dei stemte i so ein kunne tru at taket måtte løfta seg. Stundom laga han det slik at jenter og gutar song kvar sine vers, ofte forma som spursmål og svar". Til jul 1874 samledes over 100 barn til juletrefest i Indremisjonens bedehus.

Men i 1875 inntraff den sørgelige tildragelse at kandidat Giverholt måtte ut av bedehuset. Det var innkommet klage på ham til stiftsprost Paul Lassen. De mest konservative i bedehusets styre mente at Giverholt var for fri i sin forkynnelse, var for sterkt roseniansk preget i sin vekkelsesvirksomhet ("Kom som du er"), dessuten hadde han åpent uttalt seg om statskirkens brøst, hevdet de. Med 5 mot 2 stemmer besluttet styret å utelukke Giverholt, men en av dem som stemte imot, kjøpmann S. C. Sørensen tilføyet i protokollen "at Giverholt ikke i sine foredrag hadde fremført noen likefrem mot Skriften eller den lutherske bekjennelse stridende lærdom".

Giverholt fikk så plass for søndagsskolen sin i Sjømannsskolen, som snart ble for liten, fikk så husly hos Torkel Hammersmarks venner i Gyldenløves gate. Det var nu 400 barn og mange voksne satt på galleriet og hørte på. Denne sommeren fikk Giverholt ferdig en sangbok for søndagsskolen og hjemmet, "Lammets Pris", på vel 200 sanger hvorav mange forfattet av ham selv. I en av dem heter det:

"Jeg elsker søndagsskolen og skynder glad dit hen,
der hører jeg om Jesus, den kjære barnevenn.
Og måtte jeg og elske min Jesus dig igjen,...
du led for mine synder og gikk i døden hen".

Etter en tid ble søndagsskolen flyttet til auksjonslokalet ved torget og til de evangeliske møter fikk han leie "ekserhuset" i Tordenskjolds gate, den største forsamlingssal i byen. På juletrefesten i 1876 var det 600 barn. En forening for unge menn ble også stiftet hvor Giverholt holdt bibeltimer og fore-drag om kristelige og kirkelige emner. Kvinnene, både unge og eldre, samlet seg i støttegrupper for barne- og ungdomsarbeidet og stiftet endog et lag for Israelsmisjonen. Men man trengte sårt et eget hus for all virksomheten og Giverholt og rådgiverne hans begynte å se seg om etter en tomt å bygge på. De fant en i Tollbugaten, rett imot det gamle tukthuset, som forøvrig skulle lages om til lærerskole for Agder. Det tok tid med å få bygningen reist. Man ville ha et stort hus med plass for flere hundre mennesker. Til dette trengtes penger og slett ikke alle var rike av dem som slo ring om Giverholt. Mange ga meget, men ingen mer enn grosserer Theodor Rasmussen som sto for økonomien, og hans hustru Elisabeth Rasmussen.

Giverholt hadde på denne tid ingen tanke om å stifte et nytt kirkesamfunn i Kristiansand, men ut på året 1877 kom han og hans hustru Emilie Giverholt i forbindelse med frikirkemenigheten i Arendal og dens forstander, tidligere prest i statskirken Paul Wettergreen. Da besluttet Giverholt og vennene i Kristiansand å danne den første evangelisk-lutherske frimenighet i byen, som ble konstituert 23. september 1877. Det nye huset i Tollbugaten (den gamle Frikirken, nå revet) ble tatt i bruk 7. oktober 1877, men helt ferdig var den ikke før 28. oktober da man holdt nattverd for første gang og søndagsskolen flyttet inn. Dermed var husspørsmålet løst. "Fædrelandsvennen", det nye bladet i byen, kytte svært: "Bygningen, der er holdt i en stilart hvori gotikken spiller hovedrollen, gjør et godt inntrykk og er især i det indre arrangement overmåte heldig", skrev bladet.

I 1881 begynte Giverholt å utgi et blad for søndagsskolen, "Blåveisen", som nå er overtatt av Norsk Luthersk Misjonssamband og eksisterer ennå i 92. årgang. Giverholt var en stor blomsterelsker og meget interessert botaniker. Derfor ga han bladet sitt navn etter den blomst han syntes var vakrest og enklest av alle blomster --- og slik gikk det til at bladet kom til å hete "Blåveisen". Bladet ble benyttet av en masse søndagsskoler rundt om i landet, ja også i Amerika. I 1882 flyttet Giverholt til Trondheim hvor han drev et stort søndagsskolearbeid i sitt bedehus "Betania" med 1500 barn på det høyeste. Han opprettholdt kontakten med Vennene i Kristiansand og besøkte senere sin hjemby. Han utga også et oppbyggelsesblad, "Hyrderøsten", for hjem og søndagsskolelærere, som ble meget utbredt.

I pionerenes spor fulgte flere søndagsskoler i Kristiansand, i kirke, indremisjon og andre organisasjoner.

Frikirkens søndagsskole, som altså er eldst, forbereder nå 100-årsjubileet i Kristiansand. En komite bestående av Birger Aulin, Aslaug Vinje, Egil Berglihn og med Ernst Sagen som formann arbeider med utgivelse av et minneskrift i anledning jubileumshøytideligheten som skal feires senere i år. Protokollen fra Margrete Føreids og Giverholts tid er ennå i behold. Skriftet vil også omfatte beretning om den første søndagsskole som ble stiftet av Robert Raikes i England 1780 og den første ordinære søndagsskole i Stavanger 1844, intervjuer med søndagsskolelærere i Kristiansand, med søn-dagsskolebarn og bibelklassene og med misjonærer utgått fra Frikirkens søndagsskole m.m., en jubi-leumssang, og med rikt billed-stoff.