Hunsfos

Hunsfos fabrikker i Vennesla

Her følger en bildeserie i lav oppløsning, hentet fra tidligere videofilm-opptak, gjort av Torvald Slettebø.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Vepsene var de første papirfabrikanter. De tygget plantedeler til en grøt, og spyttet den ut som papir. Dette vepsebolet uvanlig digert.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Rives det i stykker, kan vi se de tynne papirflakene det er bygd opp av. Papir isolerer godt om vinteren.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Kineserne var de første mennesker som laget papir. De brukte mest tekstilfibre, men etter en spesiell teknikk laget de også papir av ris.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Dette er en tysk tegning. Tekstilfibre er revet, og blandet ut til ei suppe i ei svær bøtte. Derav navnet bøttepapir. Rammen nederst til høyre har utspent en tynn duk, som suppe-vannet kan sive ut gjennom, og etterlate et fast lag, papiret.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Vatnestrøm skole gjør det samme. De har fluenetting oppspent på en treramme, og dypper den i oppløst avispapir. Det er brukt kulørt ukeblad-papir her, derfor mørk farge.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

De river aviser i småbiter, for liksom baklengs å lage den papirmassen som en papirfabrikk brukes i sin papirframstilling.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Papirbitene skal først ligge lenge i vann og bløtes. Så blir blandingen kokt og finmalt i miksmasteren. Og så kan den hentes opp i rammen med finmasket duk. Wire, heter den duken i papirfabrikken.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Ennå er det nylagede papiret skjørt og tåler lite. Det må løsnes forsiktig fra wiren, og legges mot håndkleet. Så må det ligge i press til neste dag.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Og så har vi laget papir. Bøttepapir. I gammel norsk papirfremstilling, f.eks. ved Jegersberg og Papirmøllevann, brukte de tekstilfiller, kluter, og papiret kaltes derfor klutepapir.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Men i dag brukes tømmer, tre. I et gammelt bilde ser vi lossing av kubber ved Ålefjær. De skal med taubane til Hunsfos, og slipes eller kuttes til fliser. Slipet blir mekanisk tremasse, og flisene kokes til cellulose.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Kubbene tømmes i haug ved fabrikken, og venter på videre behandling.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Dette er skurtømmer som skal til sagbruk. Men jernbanen, den gang Setesdalsbanen, ble mye brukt til frakting av tømmer fra Byglandsfjord til Hunsfos. Ellers var fløting vanlig transportmåte.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Men så kom tømmerbilen. Denne modellen var i sin tid et moderne vidunder. Og det var bare til nød at den tids veier var fremkommelige for den.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

I dag brukes gjennomført mekanisering, til hogst, barking, og framkjøring. Skal skogbruket lønne seg, må det drives rasjonelt. Det kan by på problemer i kronglete sørlandsk landskap.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Tømmerlasset blir veid, og fuktighetsmålt. Fabrikken vil jo ikke betale for ekstra høyt funtighetsinnhold.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Kraftig redskap laster av tømmerbilen i svære jafser, og flytter tømmerlasten til lagerhaugene. Det skal være jevn tilgang på råstoff, så det må være et rikelig lager.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Dette er en slipemskin, av den typen fabrikken bruker. Mannen nederst ved selve slipesteinen, antyder størrelsen. Øverst legges kubbene i manuelt, før stålbeltene presser dem ned mot slipesteinen.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Kubbene kommer seilene i vannrenna, og løftes med lasso og heisekran inn i slipemaskinen bak.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Vi ser de svare beltene som presser kubbene nedover til sliping.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Ferdig slip transporteres videre. Tresliping er en billig fremstilling, mye billigere enn cellulosekoking, men gir ikke så rivesterkt papir. Det brukes helst i blanding med cellulose, gjerne til avispapir.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Slipemasse oppløst i vann henger dårlig på gaffelen. Fibrene er for korte. I skåla til høyre har vi kjemisk fremstilt cellulose. Den er også hvitere, fordi bindestoffet i trestammen, ligninet, er kokt bort.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Slipemasse: Istykkerrevne treceller. Og cellebiter henger også sammen i klumper. Det blir ikke sterkt papir av slikt.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Cellulosefibre henger godt med på gaffelen

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

i mikroskopbildet ser vi hvorfor: Cellene er lange og uskadde. Og de er skikkelig reingjort. Da gulner ikke papiret siden i lyset.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Øverste etasje i sulfit-cellulose-kokeriet. Midt i bildet ser vi nærmest til høyre det stengte lokket på en av kokekjelene. Bildet er hentet fra et filmopptak i 2001. Noen minutter etterpå, rettet vi kameraet ut av vinduet til venstre -

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

- og der bygger de et behandlingsanlegg for sulfat-cellulose, som skal avløse sulfiten, fordi den er bedre. Den må kjøpes fra en annen fabrikk, og fraktes til Vennesla på bil.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Bunnen av en av de store sulfit-kjelene, som nå, i 2003, ikke eksisterer lenger. Det var i sin tid et topp moderne anlegg. Men så kom det nye og bedre metoder, og så kunne det ikke lenger konkurrere.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Kostbart rustfritt stål i kjeler og rør. Imponerende dimensjoner. Men altså foreldet og avlegs. Og nå demontert.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Vi får la det åpne lokket på sulfit-kjeletoppen stå som symbol for en ærefull fortid, og godta at industriutviklingen må gå videre.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Og så er vi inne i selve papirmaskinhallen, og ser ned på viren, det endeløse båndet av det som erstatter skoleelevenes fluenetting. Her slippes papirsuppa ut i en jevn strøm, samtidig som båndet rister sidelengs for å jevne ut papirbanen.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Båndet er så tynt at vi kan se gjennom det, og det trekkes over mange støttebjelker, så vannet skal få tid til å sive igjennom, og etterlate papirbanen.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Disse bjelkene suger også, og vannet spruter ned. Tilbake ligger cellulosefibrene, kanskje blandet med slipemasse, og litt hvit leire, som skal gjøre det ugjennomsiktig.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Så begynner det sin tørkevandring, og da ligger det på et filtbelte, fordi det ennå er for svakt til å bære seg alene.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Sylindrene er hule, og oppvarmet med damp. Og hele denne vandringen er nødvendig for at papiret skal tørke og bli fast.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Flere tørkesylindre.Papiret kjøres også gjennom andre valser, som presser og sliper det, så det får den overflatekvalitet som akkurat denne produksjonen etterstreber.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Kvaliteten kontrolleres fortløpende, og vaktmannskap følger fabrikasjonsprosessen på dataskjermen. Det kommer melding blant annet fra -

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

- denne vognen, som stadig kjører frem og tilbake under papiret som passerer, og gir beskjed m kvalitet og tykkelse. Det godtas ikke store variasjoner.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Akkurat da disse opptakene ble gjort, var det vaktskifte, og neste skift ble gjort oppmerksom på at det hadde vært så vidt antydning til tykkelsesvariasjon. Så vær på vakt!

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

En såkalt Yankey-papirmaskin. Den har bare en eneste tørkesylinder, men den er til gjengjeld så svær at den rekker fra golv til tak. Papiret må jo også her ha lang nok vei å gå, så det kan rekke å tørke.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Men resten av Yankey-maskinen ligner den forrige papirmaskinen. Wirebeltet er nokså likt.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Så rulles ferdig papir opp. Fra Yankey-maskinen kommer papir som er glatt på den siden som snudde mot sylinderen. Ellers kan gjerne begge side gjøres glatte, mellom slipende stålsylindre.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Papiret ble skåret i mer håndterlige bredder i det det kom ut av maskinen.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Slammet fra den gamle sulfit-prosessen ble skilt fra, i dette anlegget. Den kjemikalieholdige vesken ble sendt til sjøs i rør i Otra -

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

- mens slammet kunne brukes, kanskje til hagejord.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Avisene bruker papiret i ruller sik de kommer fra papirmaskinen. Men til mange andre formål må det kuttes til ark.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Det gjøres i denne maskinen. Papiret fra rullene har nettopp passert en roterende kniv som kutter arkene i nøyaktige lengder, før de løper videre på dette transportbeltet -

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

- og blir til en stabel.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Så skal de sendes ut til kundene, som baller -

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

- eller innpakket som rull.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Kontaineren venter.

Hunsfos papirfabrikk Vennesla

Og så bærer det ut i verden, der det verdifulle Hunsfos-papiret skal brukes til mange formål.