Vest-Agder Fylkesmuseum - Verkstedene i Bygaden

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder, Seniorsenteret (2005)

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Henrik Wergelandsgate 29 innleder museets bygade mot vest. Bygningen har et typisk sveitserpreg, med profilerte bjelkeutstikk ved takfot og gavl. Den liggende høvlede panelen med not og fjær var karakteristisk for stilen. Bygningen har i dag fått den utrormingen den hadde i 1902. Flyttet til museet i 1991-94.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Bygningen rommer i dag et telemuseum, et urmakerverksted, og vi ser her litt av salgsutstillingen. De eldste ur hadde ikke fjærdrift, men lodd, som kunne gi etter forutsetningene ganske nøyaktig gange.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Veggurene skulle også pynte veggen, i tillegg til å vise tiden. Klokken til høyre er i drage-stil.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Urmakerens verktøy. Her trengtes godt syn og stødig hånd.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Urverk med fjær, og svinghjul til erstatning for pendel. Messing var et forholdsvis mykt metall, der deler ble slitt og kanskje måte erstattes. Nye deler kunne fremstilles av urnamakeren selv, med

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

- med enkle men nøyaktige hånddrevne maskiner.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Dreiebenk.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Et tidlig manuelt betjent lite sentralbord. Sentralborddamen fikk innkommende samtale, og forbandt den med mottakerrens kontakthull.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

En større manuelt betjent telefonsentral til venstre, Til høyre en tidlig automatsentral, der abonenten slo et nummer på tallskiver.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Her har mekaniske kontaktarmer erstattet telefondamens hender.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Telefonapparat fra 1932. Tallet 1 bruker kortere tid på tilbakeløpet enn tallet 7. På sentralen går tilbakeløpet i samme hastighet, og koblingsarmen finner derfor tallet 7.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Telegrafnøkkelen laget korte eller lange morsesignaler, som ble sendt overtelegraflinjene - og senere også trådløst -

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

- til mottakeren som nedtagnet signalene på en mekanisk framsveivet papirstrimmel. Og så måtte telegrafisten tolke: Han måtte være fortrolig med morsealfabetet, og omsette det til forståelige bokstaver. Trådløs telegrafi som lydsignaler holdt lenge, fordi svake sendere letter kunne nå fram med morse enn med tale.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Etter hvert ble store deler av verden koblet sammen med telegrafkabler, over land, og på havbunnen. Det er vanskelig for oss å forstå at før telegrafens tid kunne en nyhet bruke dager og uker på å nå fra.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Et kabelleggingsfartøy. Det første tyskerne gjorde da de i 1040 kom til Egersund, var å kutte Nordsjø-kabelen.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

I lasterommet lå kabelen i en gigantisk kveil.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Festningsgaden 48 er et typisk kristiansandshus fra 1800. Det ble flyttet til museets bygade i 1960, og inneholder nå verksteder for snekker, skomaker, bøkker og våpensmed.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Møbelsnekkerens velbrukte høvelbenk. Modellen var så vellykket at den har holdt seg helt til våre dager.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Slipestein til verktøyoppsetting. Å dra slipesteinen var nok mest arbeid for svenn eller hjelpegutt.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

På veggen maler for møbeldeler. Grindsagene på veggen hadde vridd snor til stramming av bladet. De breie bladene var for rett saging, Det smale bladet vi skimter i bakerste sag, var for rundsaging.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Høvler og annet snekkerverktøy.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Det var mykt stål i sagene, så de måtte filer og vikkes ofte.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Langhøvel, og navere til høyre.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Rotting-flettede stolseter til reparasjon. Det var et vanskelig arbeid.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Nærmest tynn finer i verdifullt treslag, limt utenpå simplere treslag, kanskje som innfelling, intasia.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Lengst til venstre en ferdig reparert rotting-stol. Til høyre dreiebenk for manuell drift, med fotplate nederst.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Det er nok et bordbein som er dreid her. Det ble ofte gjort på frihånd, etter øyemål, så beina ble ikke nøyaktig like, som når en dreier med mal.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Bøkkerens verksted. Hvert enkelt tønnebord ble høvlet i form, presset inn, og holdt på plass av tønnebånd, som i senere tid var av jern. Også bånd av tre ble brukt. I bakgrunnen henger merkejern med brenn-stempler.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Lokket slås ned med klubbe.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Litt av bøkkerens verktøy.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Tønnebånd av tre, låses med doble innskjæringer.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Stativet med fliser ble plassert inni fuktig tønne, og tent på. Da beholdt tønnebåndene krumningen.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Tønna til høyre viser begge typer tønnebånd, med jernbånd øverst og nederst, der påkjenningen er størst.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Skomakerverkstedet, med støvel som sårt trenger til reparasjon. For hundre år siden, den gang Kristiansand ennå var en liten by, var det 34 skomakere her. Støvelen på lesten får nå sydd sålen fast. Betegnelsen beksømstøvler skriver seg fra tråd innsatt med tjære eller bek for holdbarhet.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Skomakeren fikk læret fra garveriet, med behandlet det selv videre.

Verkstedene med sko i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Han ikke bare reparerte, men sydde nytt skotøy, over slike lester.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Overlær til en støvel. Uttrykket "Nå går det på overlæret" forteller om grov overdrivelse: Hele sålen er slitt bort! Her er maljene slått i, og for- og bakstykket av skinnet er sydd sammen.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Helen måtte plugges fast.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Skomakerens symaskin var hans viktigste redskap. Kan kunne svinge trykkfoten, og sy i ulike retninger. Og han var selv drivkraft, med fotpedalen.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Bruk og kast mentaliteten hadde ennå ikke oppstått.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Skomakeren måtte venne seg til dårlig lys, bare hjulpet av en svak parafinlampe.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

I eldre tid hadde håndverkerne skilt som illustrerte virksomheten. Detter er skiltet til en våpensmed.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Ambolt og smieutstyr fra våpensmia.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Arbeidsbordene i våpenverkstedene.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Verktøy-veggen.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Visstnok utstyr til dreiebenken.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Metalldreiebenken ser nokså ny og fin ut, men remdriften viser alderen. Så farlig utstyr ville ikke tillates i dag.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Uthuset innerst i museets bakgård er en stor laftet bygning i to etasjer. Det er panelt og malt i tradisjonell rød farge. I første etasje står det vogn, slede og annet kjøretøy. En trapp i husets venstre gavlside føre opp til en svalgang som går gjennom hele annen etasje. Denne svalgangen er bygd ut over første etasje og danner et lite takutspring. To rom ligger ved svalgangen. Det ene er innredet som lanterneverksted, det andre som et tradisjonelt blikkenslagerverksted.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Blikkenslagerverkstedet i det innerste rommet er nærmest komplett med verktøy, utstyr og maskiner etter blikkenslager Bendix Jahnsen i Kristiansand (1660-1952) Her kan man se maler, forskjellige hamre, ulike sakser, vinkelhaker, loddebolter og annet karakteristisk blikkenslagerverktøy. Flere maskiner er også plassert i verkstedet. Mye av det opprinnelige miljøet er forsøkt gjenskapt. Utstyret sto opprinnelig mot naboeiendommen Kristian IV. gaten 27. I første etasje var det da fjøs, en stall, et lagerrom og en utedo, mens andre etasje inneholdt lagerrom og svalgang med et høyloft over.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Lanterneverkstedet kommer fra Kr. Pedersens blikkenslagerverksted, som opprinnelig holdt til i Dronningensgate. Produksjonen av skipslanterner var en spesialitet innen blikkenslagerfaget.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Musikk til arbeidet: Kurer-radioen plasserer oss like etter første verdenskrig. Det var en av de første modellene med transistorer, store og klumpete.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Rikholdig utstyr av manuelt blikkensklagerverktøy.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Maler, beregnet for de ulike produsjonsmodellene.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Tilformingsmaskiner av litt eldre modell, men ennå fullt brukbare.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Alt er hånddrevet, også slipesteinen for oppsetting av verktøy.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Falsemaskin. Og gassbeholder, som relativt nykomling.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Det var flere tobakksfabrikker - eller snarere verksteder - i Kristiansand, og utstyret her er kommet har ulik opprinnelse.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Råstoffet, tobakksblader.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Visstnok et trinn i produksjonsprosessen på vei mot skråtobakk?

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Former hvor man laget sigarer, og -

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

- presse for disse formene.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Presser.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Et ledd i skråtobakksproduksjonen.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Ferdig saftig skråtobakk, tilsatt smaksingredienser.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Det var lenge før man visste om lungekreft og infarkt: Den sjenerer ikke halsen!

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Men urenslig har den alltid vært. Det var ikke alltid lett å treffe blink i spyttebakken.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Krambua.

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum

Verkstedene i bygaden på Vest-Agder Fylkesmuseum