Vest-Agder Fylkesmuseum - Bondedrakter

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder, Seniorsenteret
Konsulent: Konservator Kirsten Bertheau Nøklebye

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Bygdedraktutstillingen viser folkedraktene slik de har vært brukt opp igjennom tidene i Setesdal og Vest-Agder. Monteren til høyre viser dåpsplagg og babylue-stas med flotte tradisjonsrike broderier.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Kinn-plagget vsar både dåpsplagg og hvedaagsplagg i Setesdal, og ble brukt helt opp til vår tid. Kinnplagget har fargerike broderier på bomullslerret, med bruk av gamle internasjonale symboler, svastikamotiv og Andreas-kors.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Disse luene ble brukt både i forbindelse med dåp, men også senere. De kaltes dreggilshuve. Luetypen har sin opprinnelse fra middelalderen.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Dåpssmekker og dåpsluer både for gutt og jente, fra Vest-Agder. Slike dåpssmekker er en gemmel tradisjon fra 1800-tallet.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Nærbilde av dåpssmekke med gull og sølv kniplinger, og silkebånd.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Denne dåpssmekken er noe yngre, men har mye av den samme utsmyknikngen.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Dåpslue til en jente, på 1800-tallet.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Dåpslue i brosjert silke, og sølvbrochert.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Oversiktbilde av monteren. Til venstre viser dåpstøy fra Setesdal, og sølv til Setesdalsdraktene. Til høyre dåpstøy fra Vest-Agder, og sølv til Vest-Agder- draktene.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Sølv til Setesdalsdraktene. Øverst halsknapper. I rad nr. 2 hornringer. Rad nr 3 trøyespenner i ulike fasonger, og det som kalles spretter.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Trøyespenne med filigransarbeid.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Tre forskjellige halsknapper til skjorten.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Rosesøljer

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Maljer med løv til trøya. Til høyre en lekkjedaler.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Bringesølje med løv.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum Vest Agder bunad

Halsknapper til Vest-Agder-drakten, brukt øverst på skjorten.Til høyre hjertesølje med løv.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Filigransarbeid: Beltespenner, spretti, i sølv. Nederst en gruppe maljer med løv, til trøya. Til Setesdalsdrakt.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Stølebelte til Setesdalsdrakkten, brukt av bruden.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Sølv til Setesdalsdrakten, skospenne og trøyespenner.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Skospenner, Setesdal.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Vi går over til å presentere draktene, først Setesdal: Mann og kvinne kledd til helg.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Detalj av forrige mannsdrakt: Halsknapper, hornring, trøyespenne, maljer, og håndbroderi.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Heklet blonde på skjorte, og rosesølje i bringen.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Kvinnedrakten her har to stakker, en hvit understakk, og en svart over. Broderi nederst på mannsbuksa. Svarte sokker til kvinnedrakten, og hvite til mannen: Krota karasokkar. Vevde sokkeband, broderte vanter, og snipe-sko.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Mønsterstrikking, og broderi.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Både småjenter og voksne kvinner gikk med de rosete hodetørklerne, kjøpt av kramkarer, eller på bytur til Kristiansand.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Detalj av rundtrøya til mannsdrakten.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Oversikt over draktene fra Setesdal. Fra venstre brudedrakt med tre stakker, videre barnedrakter, gutt og jente, og så et voksent par, helgekledd.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Guttedrakten: Hvit skjorte, hornring, strikket kofte med lus, bukse med brodert bukse-lokk. Jenta har kvitstakk, understakken i den voksne drakten. Kvitstakken ble også brukt sommerstid.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Detalj av skjorte med håndknyttet blonde. Skinnseler med spenner i messing.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Detalj av bukselokket med broderi.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Vevet belte som kaltes jure, med jure-spenne.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

I Setesdal ble bruden ikledd tre stakker, med bestemte farvebånd nederst, dessuten silkestøkle, mye sølv, og et kjede med mynt som kaltes Agnus Dei.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

En praktfull bringesølje. Ned fra skuldrene maljer med løv, og et stølebelte hvor silketørklene på hver side er festet.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Detalj av de tre stakkene: Nederst den hvite med svarte bånd, så den svarte helgestakken med rødt bånd, og så den røde, som brudens røde, med grønt bånd. Silketørklene ble kjøpt.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Detalj av kjede med mynt og løv, kalt Agnus Dei, Guds lam.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Kjedet skulle være så langt at det lå i fanget til bruden.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Skrin med karveskurd og flatskurd ble brukt til å ha tekstiler i på reise, til kirke eller lenger. Skriner til høyre er fra 1642, ett år etter Kristiansands grunnleggelse.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Mannsbelte med jurespenne og messingnagler.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Halvvanter, kalt muffler, og sko, til kvinnedrakten.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Hatteklut, korsstingsbrodert med ullgarn på lin. På brudgommens hatt. Fra 1774.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Kjole fra Øvrebø omkring 1900. Bymotene begynner å komme inn. Bak: Ruteåkle fra Vest-Agder.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Familiealbum med portrettfoto ble etter hvert vanlig, og gjester måtte gjerne bla idet, til kaffekoppen.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Eksempler på broderier, vanlige kvinnesysler.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Oversikt over folkedrakter brukt i Vest-Agder.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

I Vest-Agder brukte den gifte kvinnen "vase". Vasen skulle settes så langt bak på hodet at skautet falt fritt nedover ryggen. I det hverdagslige kunne en godt bruke bare vasen, med tørkledet brettet rundt pannen.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Detalj av draktskikken i Vest-Agder. Vi ser stripestakk, løslomme, forkle med vevde seler. Hun har trøye, og vi ser de broderte sjalene til venstre i bildet.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum reisle

Når kvinnene i Vest-Agder sto brud, brukte de en slik hodepynt, kalt reisle. Denne er fra ca 1850.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Vest, kalt opplut, sett bakfra. De finnes i fargene rødt, grønt eller svart ullstoff, men i eldre tid også andre stofftyper. Skjæring i ryggen med midtsøm og to skrådde sidesømmer, som ender opp ii en liten kløv. Kløven var opprinnelig to dype folder. I bakgrunnen et litt mer uvanlig sjal, vøreklut (?) i hvitt med broderier. Vanligere var svart.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Brudgomsdrakt fra Eiken, fra 1850-årene. Brudedrakten er fra Konsmo i Audnedal ca 1860. Denne brudedrakten ble siste gang brukt i 1971.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Detalj av bringekluten til brudedrakten.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Brudereisla fra Konsmo, ca 1860.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Som i Setesdal hadde også bruden i Vest-Agder det lange kjedet med et Agnus Dei.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Brudgommen hadde høy hatt med knyttet hatteklut.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Detalj av antrekket til brudgommen. Vi ser de store sølvknappene i halsen, i filigransarbeid, knyttet silketørkle hørte med, hjertesølje, og sølvknappene, kolleknappene, i jakken.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Oversiktsbilde av draktskikkene i Vest-Agder.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Viser tidlig draktskikk i Vest-Agder.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Den gifte kvinnens hodeplagg, med vase og skautet knyttet. I skjoeten sitter sølvknapper, hjertesølje med løv. I uppluten, vesten, som er av ulldamask, ser vi snørekjede med spyd.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Øverst i halsenbringering. Linskjorte.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Når kvinnene skulle gifte seg, så anskaffet de gjerne plissert stakk. Rundt 1900 begynte det å komme broderte forkler. Tidligere hadde de forkle av annet materiale, mønstret, gjerne stripet.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Brudevest, upplut, i ulldamask, fra Øvrebø ca 1750-1790. De lange foldene bak har rokokko-preg.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Knebukser i skinn fra tidlig 1800, kalt klassebukse.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Fra rokokkomoten med de llange foldene kryper den oppover i løpet av 1800-tallet, til det ble den likke kløven.

Bondedrakter på Vest-Agder Fylkesmuseum

Etter 1850 begynte de å brodere blomster på sjalene. Sjalene i Vest-Agder kalte de høreklut.

Bygdedraktutstillingen på Vest-Agder Fylkesmuseum ble fornyet i 2002 ved hjelp av følgende fagpersoner:
Husflidskonsulent i Vest-Agder Katrine Holmegård Bringsdal, Dag Olav Hagen fra Bondeungdomslaget, administrasjonsleder og designer Agnete Kjellin og konservator Kirsten Bertheau Nøklebye, begge fra museet.