Wilhelm Aarek til minne: 1907-1999

Med rektor Wilhelm Aareks død, 26 des. 1999, er en epoke i norsk lærerutdanning over.

Som nyutdannet filolog med engelsk som hovedfag, kom Wilhelm Aarek i 1938 inn i lærerskolen, samme år som vi fikk en ny lov om lærerutdanning. Den unge filolog var en av de universitetsutdannede lektorene som var tenkt å skulle omdanne det gamle seminaret til en moderne lærerskole.

Med sin bakgrunn fra gymnas og universitet hadde nok Wilhelm Aarek foretrukket en stilling ved Stavanger Katedralskole, som han også hadde søkt på. Her sa imidlertid selveste kirkestatsråden et bestemt nei.

Det var således som et resultat av en bevisst skolepolitikk fra den daværende regjerings side at Wilhelm Aarek havnet som lektor i engelsk på engelsklinjen ved lærerskolen i Kristiansand høsten 1938.

Denne ”tvangsflyttingen” fra Stavanger til Kristiansand ble imidlertid starten på et uvanlig fruktbart samspill mellom en person og et system, som både Wilhelm Aarek og lærerutdanningen i Norge har gått beriket ut av.

Allerede i 1947 ble Wilhelm Aarek medlem av Lærerskolerådet, som var det landsomfattende faglige råd for lærerskolene. I 1948 begynte hans funksjonstid som rektor, og fra 1959 til 1964 var han medlem av Forsøksrådet for skoleverket. Senere var han også medlem av arbeidsutvalg for å legge fram reglement for barnehagelærerskolen, og han var formann i Utvalg til utdanning av spesialpedagoger.

Wilhelm Aarek

Denne rekken av oppdrag og verv sier mer enn mange ord om den påvirkning som Wilhelm Aarek har hatt på norsk lærerutdanning.

Men personen Wilhelm Aarek ble også påvirket av sin, i utgangspunktet pålagte kontakt med lærerskolen.

Typisk i så måte er at han allerede i 40 årene tok fatt på et mer formelt pedagogikkstudium, og han myntet ut sin pedagogiske innsikt i bøker som ”Kjenn deg selv og andre”, ”Barnets og de voksnes verden”, i stadig mer gjennomgripende revisjoner av ”Ording- Boyesens Skolehistorie” og de dyptpløyende ”From Loneliness to Fellowship” og ”Pedagogiske grunnlagsproblemer”.

Hans tallrike taler og foredrag vitner også om en person som har gått over fra å være en fagorientert engelsk-hovedfagsmann til å stå fram som en person- og samfunnsengasjert pedagog.

”Simma” var den populære og folkelige betegnelsen på den ”Kristiansand off. lærarskole” som Wilhelm Aarek ble tilsatt ved i 1938. Navnet er en forvanskning av ordet ”seminariet”, som språklig sett betyr ”planteskole”.

Når vi tenker på Wilhelm Aareks rolle som pedagog, peker nettopp dette gamle navnet på institusjonen på et hovedbegrep i hans tanke og virke, nemlig forbindelsen mellom vekst og trygghet.

Den som skal våge å vokse, både i seminariet og i livets hage, trenger først og fremst trygghet for å våge å slippe taket i det bestående, og strekke seg etter det som skal komme.

Wilhelm Aarek kjente fortellingen om de betrodde talenter der det heter: ”Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talentene mine i jorden”.

Frykt binder, trygghet frigjør.

Dersom en skulle våge seg til å prøve å svare på hva det var som gjorde Wilhelm Aarek til en slik trygghetsskapende person, tror jeg neste svaret måtte ligge hos den personen som har gitt oss lignelsen og de betrodde talenter.

Når det gjelder Wilhelm Aareks forhold til de mennesker som han hadde å gjøre med, vil det være naturlig å trekke fram som et sentralt moment, en forankring i Kristus som gjorde seg til ett med de minste, de som var utenfor.

En forpliktelse på slike verdier gir en pålitelighet som skaper tillit og trygghet.

Da Wilhelm Aarek etter oppnådd aldersgrense takket av som rektor ved Kristiansand lærerhøgskole, kom samfunnets høye vurdering av kvaliteten i denne mangeårige innsats fram, ved at Kongen utnevnte ham til ridder av St. Olavs orden.

I sin pensjonisttilværelse har Wilhelm Aarek brukt atskillig tid og krefter på å være aktivt med i oppbyggingen av og gjennomføringen av et sosialpedagogisk studium i Agder og Rogaland.

Dette er et klart vitnesbyrd om det sosiale engasjement som preget hans yrkesaktive liv. Når stilling og stillingsbeskrivelse ikke lenger er hovednøkkelen til et menneskes tidsbruk, kommer renningstrådene i livets vev sterkere fram.

Den institusjonen der Wilhelm Aarek hadde sitt embete, er i dag en del av Høgskolen i Agder.

Et hus i den nye høgskoleområdet har fått Wilhelm Aareks navn knyttet til seg. Dette ”Wilhelm Aareks hus” er et konkret uttrykk for at i generasjonen av nye lærerutdannere finnes det mennesker som ønsker å virkeliggjøre de verdier og visjoner som bar Wilhelm Aareks liv og virke.

Dette er verdier som har bærekraft også inn i en ukjent framtid.

Olaf Larsen