Torbjørn Holmås 1930-2019

Førsteamanuensis Torbjørn Holmås, født 12.11.1930 i Ulsteinvik, død 15.6.2019 i Moss, var en markant og omgjengelig personlighet som har gledet mange gjennom sin varierte lærerkarriere og milde framferd. Med artium fra Fana Gymnas, Teologisk embetseksamen fra MF og hovedfag i Nordisk fra UiB var det Trønderhovedstaden som ble hovedarenaen for hans virke: I hovedsak ved Trondheim Lærerhøgskole, og ved Dronning Mauds Minne der han også var inspektør. I kortere perioder underviste han også ved NTNU og ved Strand barne- og ungdomsskole i Osen og var studierektor ved Olavsgården. De siste fem årene av karrieren var han sokneprest i Træna ved Molde med prestebolig i fiskeværet Bud.

Helt til det siste var musikk en av Torbjørns dypeste gleder. Faren, Otto Holmås, sokneprest i Ulsteinvik og i Manger, eneforsørger for fire barn, hadde bare råd til spilletimer for sin eldste sønn Odd, senere høgskolelektor ved Bergen Ingeniørhøgskole. Torbjørn lærte seg noter og å spille piano og orgel på egen hånd. Det hadde han uendelig stor glede av. Og fordi han kunne spille og synge rett fra bladet, uansett hvor mange b-er og kryss det var, ble han mye brukt som akkompagnatør. Han sang også tenor en periode i Nidarosdomens guttekor, mens sønnen Geir Otto sang sopran. Da var faren, Otto Holmås domprost i Nidarosdomen. Mange vil huske domprosten, også for hans radioprekener. Som tungt involvert i motstandsarbeidet under krigen måtte han på dramatisk vis flykte over Nordsjøen til England med båten til Shetlands-Larsen, en begivenhet som guttene og søstrene Dagny og Annlaug var med på og aldri glemte. Selv avtjente Torbjørn verneplikten i Tysklandsbrigaden. Praktisk anlagt som han var, kunne han reparere både bilmotorer og båtmotorer, noe som kom til nytte under de årvisse ferieturene til Sørlandet og Flekkerøya.

Torbjørn Holmås

I begravelsen fra Jeløy kapell 24. juni og i Minnestunden etterpå i Moss frikirke fremhevet barna, Kari, Ingjerd, Astrid og Geir Otto, livskraften og livsgleden til Torbjørn, og kjærligheten til Sonja, den lyse Sørlandsjenta fra Kristiansand, som ble hans kone. Også hun teolog og lektor med tilleggsutdannelse i språk. Interessen for språket og bruken av språk, i menneskelig omgang og som verktøy for tro og tanke, sto alltid i fokus hos dem begge. Neste generasjon, Ellen Karlsen Holmås, cello, og Anders Holmås, fiolin, spilte «Tema fra Schindlers liste». I Moss fant Torbjørn også sin plass i det kristne fengselsarbeidet Prison fellowship, som besøker fanger i fengselet og på Bastøy. Til slutt ga Sonja uttrykk for sin glede over hva livet gav henne og barn, barnebarn og oldebarnet Nora gjennom Torbjørn, med en sterk forvissning om å møtes igjen.

Kirsten og Thor Einar Hanisch