Toralf Tveiten til minne 1922-2008

Sovnet stille inn etter lang tids sykdom 4.juni 86 år gammel.

Det er en stor familie som er samlet for å ta et siste farvel.

Gerd som i sorg og med håp tar farvel med sin umistelige ektefelle gjennom mer enn 60 år.

Norunn og Sverre
Oddgeir og Anna Birna
Arnstein og Line

Barnebarna Ulrikke, Vegard, Alda Linn, Pål, Gunhild, Sigrid, Eydis May, Kristin Oldebarna Lunaya og Lily Serine som også er her.

Og Toralfs to søsken Asbjørn og Aslaug er her også sammen med øvrig familie for å ta farvel med Toralf Tveiten. Han var unik og omsorgsfull – derfor er både sorgen og takknemligheten stor i dag. På ARKIVET var den første karakteristikken som falt da det ble kjent at Toralf var død, denne: Han var en kjernekar!

Toralf Tveiten

Toralf Tveiten levde et så innholdsrikt, aktivt og mangfoldig liv at det er vanskelig å tegne et fullstendig bilde i noen korte minneord i denne begravelsen. Men jeg vil si litt om hans biografi. Så vil Oddgeir på vegne av familien si noe om familiemannen og mennesket Toralf Tveiten.

Toralf Tveiten var f. 28.mai 1933 i daværende Talvik kommune i Altafjorden, Finnmark hvor hans far var snekker og predikant. Krigsårene gjorde uutslettelige inntrykk på den unge gutten. Familien bodde i huset til hans onkel Pål Eiken. Natten da Pål Eiken ble arrestert og opplevelsen av at en russisk krigsfange som de hadde forsøkt å hjelpe med mat ble skutt, satte dype spor.

Som 15 åring dro Toralf hjemmefra for å bli gårdsgutt på Jæren. Hele livet gjennom bevarte han interessen for praktisk arbeid, men yrkeskarrieren ble akademisk tilknyttet pedagogikk, skole og utdanning. Allerede som 17 åring kom han inn på lærerutdanningen i Volda gjennom krevende opptaksprøver for den som ikke hadde realskole.

De fire årene på lærerskolen ble skjellsettende ut over den første akademiske skolering som senere ble mangfoldig komplettert. I klassen gikk nemlig også Gerd. Og siste året på skolen hadde det modnet seg fram et vennskap og kjærlighetsforhold som varte resten av livet.

Toralf Tveiten gikk det akademiske løpet helt til topps etter bokstavelig talt å ha startet på bar bakke. Det ble examen artium som privatist i 1958, deretter et pedagogisk løp som endte med embetseksamen i 1966 som deltidsstudent. Det var en familie som også skulle forsørges. Og til slutt, som en del av forberedelsene til å ta sentralt ansvar for oppbyggingen av Norsk Lærerakademi i Bergen, en PhD i som direkte oversatt til norsk blir utdanningsadministrasjon. Og yrkeskarrieren har variert mellom administrasjon innenfor skole/utdanning og direkte formidling og undervisning. Fra ordinær lærerjobb til professorstilling ved NLA og alt som finnes mellom disse ytterpunktene av stillingstitler. Og som byråkrat fra rektor ved Sørlandets barnehagelærerskole til utdanningsdirektør i både Vestfold og Vest-Agder og toppbyråkrat i som ekspedisjonssjef i departementet.

I alt dette formidler dere i familien at årene ved NLA var skjellsettende. Det var en kamp å ta beslutningen om den gang å bryte opp fra Kristiansand. Og det var en kamp å etablere en fri, pedagogisk utdanningsinstitusjon med et kristen verdigrunnlag med mange ulike interessenter.

Og midt oppi alt dette sitter dere i den nærmeste familien igjen med mye takknemlighet etter en far, svigerfar, bestefar og oldefar dere i positiv forstand omtaler som unik.

For i tillegg til alt som er nevnt, hadde Toralf også et politisk engasjement tilknyttet Krf, men den politiske karrieren ble lagt bort til fordel for det akademiske. Men han var tungt involvert i både fredsarbeid og kirkeliv. Blant annet som leder av bispedømmerådet i Bjørgvin. Og hans engasjement på Arkivet var tilknyttet fredsarbeid.

Torlalf Tveiten resonerte seg fram til et pasifisitisk standpunkt og fredsengasjementet var kanskje også hans viktigste begrunnelse for støtten til et Europa forent i EF eller EU som det heter i dag.

På ARKIVET har Toralf Tveiten satt spor etter seg som fredsaktivisten. Han bidro sterkt til opprettelsen av et eget fredsbibliotek og utviklet en egen Fredsguide for ungdom.

Hvis jeg i tillegg nevner at Toralf Tveitet har skrevet en rekke bøker, alt fra faglitteratur innen ped, skoleutvikling og etikk og de senere år historiske bøker, så gir det god mening at Toralf Tveiten i 2007 ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. En utmerkelse han ikke pranget med, men som man ikke kan si noe annet om enn at den var fullt fortjent!

Når alt dette er sagt. Noe av det unike med Toralf Tveiten, slik jeg leser fortellingen om hans liv, er at han midt oppi alt dette beholdt bakkekontakten og i alt sitt virke alltid så de minste og svakeste i samfunnet. Det var dypt forankret i hans kristne livssyn hvor det enkelte menneske har sin egenverdi som skapt i Guds bilde.

Jeg vil med disse ordene og i takknemlighet lyse fred over Toralf Tveiten sitt minne.

Audun Myhre