Olav Skjevesland til minne: 1942-2019
Begravelse fra Domkirken i Kristiansand 20.09.2019
Vi er samlet her ved Olav Skjeveslands båre. Det gjør vondt. Ønsket vårt var at Olav skulle fått et annen liv som pensjonist, med bedre tid til å skrive, forkynne og være sammen med de som stod rundt ham, men sykdommen satte en stopper for det. Samtidig takker vi Gud for at sporene etter Olav for den han var og det han fikk bety for oss er varige, dype og gode.
Olav ble født 31.mai 1942 i Drøbak. Han vokste opp i Hvitsten sammen med sine foreldre og sin yngre bror Kjell. Halvannet år gammel fikk Olav polio. Han måtte derfor til Sverige på grunn av krigen, og kom ikke tilbake før han var tre år gammel. Familien flyttet etter hvert til Oppegård før de kom til Nordstrand. Her drev hans far og mor kolonialforretning. Olav hadde jobben med å kjøre varene ut. Det betydde at han fikk kjøre en fin bil. Det passet ham bra, for hans interesse for bil var over gjennomsnittet.
Olav begynte på KG (Kristelig Gymnasium) i Oslo og var aktiv i Nordstrand menighet. I 1961 begynte han på teologistudiet på Menighetsfakultetet. Han tok teologisk embetseksamen i 1967. Samme året giftet han seg med Anne Katrine, eller Tine som han helst kalte henne, som var fra Nordstrand.
Etter hvert kom de to barna Stine og Steinar inn i familien, Med tiden har familien vokst med svigersønnen Helge og de to barnebarna Fredrik og Ailin. Stine og Steinar omtaler Olav som en tilgjengelig, omsorgsfull og hjelpsom far som var til å stole på. De vil etter denne minnetale utfylle bildet mer av hvordan de opplevde Olav som far.
Hytta i Vrådal ble et viktig samlingssted for familien. Den var bygd av Olav og lå ikke langt unna hans svigerforeldre Borghild og Eilert Dehlin sin hytte. Når Olav var i Vest-Telemark som biskop, var hytta det naturlige overnattingsstedet.
Teologien var Olavs store lidenskap. Etter embetseksamen, hadde han kandidatstipend på MF, før han tok praktikum våren 1969. Olavs yrkesaktive liv kan deles i tre perioder. Den første fra 1969 – 1979 hvor han hadde forskjellige jobber blant annet hjelpeprest i Nordstrand, fakultetslektor ved Diakonhjemmet og res.kap på Nøtterøy fra 1976 -1979.
De neste 20 årene var han ansatt ved Menighetsfakultetet som fakultetslektor, rektor og Norges første professor i praktisk teologi. På minnesamværet vil vi høre mer om Olavs store betydning på MF og i akademia.
Den siste perioden var han biskop her i Agder og Telemark fra 1999 - 2012. I løpet av denne tiden var han også preses i bispemøtet. Olavs store nasjonalkirkelige betydning vil bli beskrevet senere, jeg vil derfor si litt om sporene etter Olav her i bispedømmet.
Da han ble biskop så vi en biskop som var en forbilde som forkynner. Han hadde dybde i sine prekener, men alltid lett forståelig. Olav var en ordkunstner av de sjeldne som ivret for å bygge menighet. Han var lett å få til og komme ut i menigheten, så sant han hadde mulighet. Han sparte seg ikke. Samtidig var han en ydmyk mann som aldri fremhevet seg selv, men som lyttet og oppmuntret ansatte og frivillige. Han hadde en egen evne til å huske et ansikt og navn. Det ble høyt verdsatt i menighetene. Han var en biskop i ordets rette betydning: en som ser.
I den lokale presse var han en fremragende debattant og tydelig stemme som man lyttet til. Han var viktig i oppstarten av Protestfestivalen og Landsstadsenteret og medlem av Agder vitenskapsakademi.
Vi merket at Olav hadde omsorg for oss. Selv var jeg så heldig å merke hans omsorg da jeg skulle konfirmeres. Jeg hørte til samme menighet som Olav og bodde i nabolaget. Min far var nettopp død, og min mor ville gjerne at Olav og Anne Katrine kunne være konfirmantgruppeledere for meg. Det svarte de ja til, selv om at de egentlig ikke skulle ha gruppe. Jeg er overbevist om at det er mange som har fått kjenne Olavs omsorg slik jeg fikk.
Her i Kristiansand fikk Olav og Anne Katrine en stor venneflokk. Det var et tungt slag for alle da Anne Katrine døde i 2009. Olav gav alt i tjenesten, helt til han gikk av for aldersgrensen, selv om sykdommen hadde begynt å gjøre seg gjeldende. De siste årene satte den aggressive og sjeldne parkinson sykdommen PSP stadig sterkere spor på Olav. I ettertid kan vi se at sykdommen startet allerede i 2013. Han flyttet til omsorgsbolig på Presteheia mai 2016 og fikk heldigvis være der livet ut. Talen forsvant, men fortsatt var tanken klar og han var med når vi sang salmer og bad. Han gav tommel opp og tommel ned. De ansatte på Prestheia mente det var ingen som hadde så mange venner som kom regelmessig på besøk som Olav. En av de som var aller oftest, var Olavs aller næreste venn Liv, hans lokale pårørende som han sa. Olav døde søndag 8. september kl 10.30.
Tilbake sitter Stine og Helge, Steinar og de to barnebarna Fredrik og Ailin, bror Kjell, svigerinner og svoger, nevøer og nieser, øvrig familie, Liv, venner og arbeidskolleger med en mengde gode minner og en dyp takknemlighet over det Olav fikk være for oss.
Vi lyser fred over Olavs Skjevesland sitt gode minne.
Biskop Stein Reinertsen
Olav Skjevesland til minne
Olav Skjevesland er gått ut av tiden. I dag minnes vi han med stor takknemlighet, men kjenner også sorg og vemod ved hans bortgang. Olav Skjevesland har satt dype spor i vår kirke.
Han var presten og fagteologen som vil bli husket for sin viktige innsats for å gjøre praktisk teologi til et akademisk fagfelt i Norge. Etter sine år som menighetsprest, ble han kalt til tjeneste ved MF og Det praktisk teologiske seminar. Der virket han i mange år og ble i 1994 utnevnt til Norges første professor i praktisk teologi.
I 1998 ble Skjevesland biskop i det som da het Agder bispedømme. Til sammen ble det 14 år – han fortsatte «inntil fløyten lød» som han selv annonserte det – til han ble 70 år. I løpet av sine siste tjenesteår var han preses i Bispemøtet og vigslet flere biskoper til tjenesten. Ustoppelig var han tilgjengelig for media og håndterte vanskelige saker med klokskap og innsikt, også når det kostet. Han var omsorgsfull overfor kollegene i Bispemøtet og var en så god samtalepartner og støtte. Olav hadde en særegen og elegant formuleringsevne, en lun humor og var en skarp iakttager. Han brukte ikke sterke ord, men hans kommunikasjon var likevel tydelig. Da han ved anledning uttrykte til en kollega at «det du gjorde, var ugreit» da var det ikke tvil om budskapet. Olav var svært belest og usedvanlig kunnskapsrik, og samtidig ydmyk og beskjeden, ja, nesten sjenert som person. Mange erfarte hans særegne evne til nærhet.
De tydeligste spor i kirken vår etter Skjevesland vil være i forkynnelsen. Sporene satte han ikke bare gjennom sine egne prekener og homiletiske artikler, men kanskje særlig gjennom de mange bøkene han gav ut med kommentarer og refleksjoner til alle prekentekstene i kirkeåret. Disse bøkene har blitt lest og brukt både av forkynnere og tilhørere som forberedelse til søndagens gudstjeneste. Ikke få bibelgrupper har hatt stor glede av hans gode penn og evangeliske forkynnelse. Skjeveslands teologiske innsikt og lettfattelige språkføring har vært en viktig inspirasjon for mange forkynnere og kirkegjengere. Bøkene han skrev, har virkelig blitt det noen av titlene lovet: Ord til tro og Ord til vekst.
Skjevesland mistet sin kjære hustru Anne Katrine allerede i 2009. Jeg husker godt hans vakre minnetale ved hennes begravelse. Han løftet frem hva bønnen hadde betydd i deres samliv – «bønnen som hjelper oss til ikke å komme i drift bort fra Kristus», som han formulerte det. I det lå der et sterkt og personlig vitnesbyrd om hva som var hans ankerfeste i livet og som gav han håp. Bispemøtet og alle hans mange venner i kirken vil minnes Olav Skjevesland som en trofast kirkens tjener som formidlet Guds nåde slik den blir gitt oss i ord og sakramenter. Vi takker Gud for den store tjenesten fikk utføre i Den norske kirke og lyser fred over hans gode minne.
Biskop Helga Haugland Byfuglien, Preses i Bispemøtet