Odd Knævelsrud til minne: 1917-2011

Odd var en rikt utrustet person med en lang og spennende livshistorie.

Han hadde sin oppvekst i Rjukan. Far var klokker, diakon og ”gamlehjemsbestyrer”. Diakonale idealer flettet seg inn i Odds personlige utvikling allerede i barndommen. Sammen med klassevenner – blant dem Gunnar Sønsteby – ble han også tidlig politisk og ideologisk bevisstgjort.

Etter gymnaset reiste han til Oslo for å studere teologi. Men så kom krigen og den tyske okkupasjonen. Da gikk han aktivt inn i motstandsbevegelsen. En av hans oppgaver var å instruere motstandsgrupper i våpenbruk. Men så skjedde det noe. Han ble overvåket av Gestapo. Var i dødsfare. Fikk et telegram med en hemmelig kode: ”Er alvorlig syk”. Det betydde: ”Kom deg over til Sverige, så fort som mulig!” Via Hattfjelldal dro han på ski over grensen.

I Sverige fikk Odd anledning til å fullføre sine studier fram til embetseksamen og praktikum i teologi. Så kom en ny utfordring. Han reiste til Storbritannia. 13. oktober 1944 ble han ordinert i St Andrews til feltprest for de norske avdelingene i Skottland.

Odd Knævelsrud

I september 1945 kom Odd Knævelsrud med skip hjem til Norge. Han hadde med seg 600 urner. Heltene om bord ble mottatt med kongelig honnør.

Nå begynte en ny fase i Odds liv. Han ble sjømannsprest. Det lutherske verdensforbund kalte ham til kirkelige tjenester i Hamburg. Han hadde emosjonelle barrierer mot å reise til Tyskland. Men han brøt seg gjennom dem.

Hamburg i ruiner ble en sjokkartet opplevelse for ham. Ødeleggelsene var overveldende. Byen var full av fattigdom, nød, fortvilelse og håpløshet. Odd skulle først og fremst være prest for nordmenn. Men han kunne ikke leve med slike skillelinjer mellom mennesker. Han skrev hjem til over 300 menigheter, fortalte om nøden i den krigsherjede byen og ba om både moralsk og økonomisk støtte. Det fikk han. Slik startet en bevegelse som etter hvert ble til ”Kirkens nødhjelp”. Odd er blitt behørig hedret for dette.

I 1947 ble de to. Odd giftet seg med Magnhild Petra. De sto sammen om visjonen, kallet, slitet og gledene. Arbeidsfeltene etter Hamburg ble Wales, Ecuador og Peru. De arbeidet i Sjømannskirkens regi og hadde som mål å etablere kirkelige, kulturelle og sosiale møtesteder.

I 1965 landet de i Kristiansand – Odd, Magnhild Petra og fire barn. De bygde hus på Søm og slo rot her i byen.

Odd ble ansatt som lektor i kristendomskunnskap ved Kristiansand lærerskole. Som lærer ble han rost for å være ryddig og systematisk. Han forberedte seg grundig og hadde en klar progresjon. Han forente etisk alvor med humor og teoretiske refleksjoner med vittige petiter. Studentene omtaler ham med respekt og takknemlighet.

Odd var synlig og aktiv – også som pensjonist. Vi kunne møte ham i universitetets seniorsenter. Og han hadde høy status i Randesund menighet som taler, kunnskapsformidler, veileder og inspirator. Han forente kristen tro med allmenn humanitet.

Odd Knævelsrud hadde en vid oppmerksomhetshorisont og mange venner som minnes en høyreist hedersmann med takknemlighet og ærbødighet.

Jan Fjelde