Sivilarkitekt Alv Erikstad, medlem av Agder Akademi siden starten i 1962, sovnet stille inn 26. juli 2003, 83 år gammel.
Erikstad var født i Kristiansand 6. juni 1920 og vokste opp, som han sa, med den vakre havebyen Enrum som sin barndoms glede. Han ble hjembyens første byarkitekt og virket i denne funksjonen fra 1950 til 1987. Også etter sin avgang for aldersgrensen hadde han oppgaver som rådgiver for kommunen i konkrete prosjekter, helt fram til sin bortgang. Disse oppgavene skjøttet han som alltid ellers med energi, flid og kreativitet. To av hans siste prosjekter var å søke å rehabilitere Ravnedalen og Wergelandsparken. Selvsagt på forsiktig og pietetsfullt vis, men med sikte på å gi begge arenaer større opplevelsesverdi for byens innbyggere og andre besøkende. Under Torvet og Wergelandsparken ville han lage parkeringshus og dermed gi mer rom for menneskelig utfoldelse uten de innskrenkninger bilene og fysiske skiller skaper. Ravnedalen skulle bli en perle av en festplass for konserter og teaterforestillinger. Til det siste hadde Erikstad meninger og meningers mot og tanker og ideer som vil leve videre
Men du verden hvor mye denne nestor blant byens arkitekter fikk gjort i sin funksjon som byarkitekt. Rehabilitering av Christiansholm Festning, rehabilitering av Gimle Gård og Myren Gård med ombygging av uthus til nye bruksformål, ombygginger av Rådhuset med sterkt fokus på den vakre og særpregete bystyresalen, ombygging av Gamle Brannstasjon og Latinskolen. Han la de første planene for gjestehavnen. Han designet og ledet prosjekteringen av Lund og Grim kirker. Og så sistnevnte, ofte nevnt som hans hovedverk, fredet som det pionerarbeid den var for sin tid. Han hadde nært samarbeid med kunstnerne Henrik Sørensen om altertavlen for Grim og Dagfinn Kjølsrud for Lund, kunstnere som betydde mye for han. Også flere tunskoler, også pionertiltak, var hans verk, og han sto bak flere idrettsplasser og mange sosiale bygg. Stiftelsen Arkivet er ombygget etter Erikstads ide: "Nytt lys over et mørkt tidsrom av vår historie". Han var også arkitekt for Agder bispegård, og han flyttet og rehabiliterte Tordenskjoldsgate skole.
Det går en lang og konsistent linje fra Alv Erikstads diplomarbeid ved NTH sommeren 1947 knyttet til "Eldre byggekunst": Bebyggelsen i Ny-Hellesund fra 1670-1950, til hans videre arkitetoniske virke og verv gjennom 20 år som formann og styremedlem i Vest-Agder avdeling av Fortidsminne-foreningen: En anerkjent og viktig forening som han også startet. Det var spesielt tungt for han at den gamle lærerskolen ble revet etter iherdig innsats for å bevare den.
I sine vakre minneord om han 1.august berømmet Fædrelandsvennens tidligere sjefredaktør Jens Vetland hans virke slik: For Alv Erikstad var hver dag et spennende løp, og summen av dager og år var med på å gjøre byen vakrere.
Ved siden av å være en høyst fortjent første byarkitekt for Kristiansand, var Alv Erikstad også en ruvende skikkelse i byens kulturliv. Ikke bare var han formann i Symfoniorkesteret, han var også en markant støttespiller for Margrethe Erikstad i hennes svært betydningsfulle korledervirksomhet og innsats for å gi sangen og musikken bedre kår. Han var også selv en dyktig sanger. Hans sang for dødsdømte på Grini da han selv var Grini-fange, det meste av tiden leder av "innenarchitektkontoret", går det gjetord om den dag i dag, og han ble til stor trøst. I sitt 3 år lange tyske fangenskap ble han kjent med og inspirert av sterke kristne personligheter som Kristian Schelderup, Ludvig Hope og Ole Hallesby, og store kulturpersonligheter ellers som Francis Bull. Ikke uventet sto han i senere år sammen med ildsjelen Osmund Faremo som initiativtaker til "Stiftelsen Arkivet", hans siste store arkitektoniske prosjekt og ideologiske innsats, med fokus på hensynet til kommende generasjoner. Han var også medlem av stiftelsens råd og satt i styret for Kirkeakademiet og var aktiv til sin død i det kristne fellesskapet Ordo Crucis.
Erikstad var også en dyktig tegner: Alt som student ved NTH ble han hedret med "AK"- ademisk-"DEK"-orasjon: Sølvpennen for årets tegning i "Under dusken". Som menneske og personlighet utviste Erikstad stor romslighet og åpenhet for alt som rørte seg i samfunnet. Han hadde en enestående evne til å engasjere seg i andre mennesker, glede seg over dem, og få folk til å trives. Han var ikke bare interessert, men kunne utvise et brennende engasjement. Han var glad og humørfylt. Hans eldste sønn sa dette om sin far i begravelsen fra Grim kirke:- Du kjempet for alt du hadde kjært. Du hadde et sterkt sosialt engasjement og var omgitt av mange mennnesker du brydde deg om. Ditt nøysomhetsideal kombinert med stor livsappetitt, er en del av det forbildet du var, sa Stein Erikstad.
For Agder Vitenskapsakademi er det et stort tap at vi har mistet Alv Erikstad, den av de gamle akademimedlemmene som har vist størst engasjement i revitaliseringen. Han møtte opp og skrev også så sent som 6.3.03 dette til oss:- Jeg har notert dagene for årets medlemsmøter og håper selvsagt at jeg kan møte! Lykke til med ditt og HiAs pionerarbeide, hilsen Alv Erikstad. Agder vitenskapsakademi kondolerer Margrethe Erikstad og Kristiansand med tapet av en god mann, et varmt medmenneske og en stor kulturpersonlighet. Må fred være med hans gode minne.
Thor Einar Hanisch