Vestre Moland kirke
Side 1  

Tilbake til Startsiden
Neste side
Klikk på side   2,   3,   4,   5, 
 6

Tillegg: Store bilder, med tekst av 
Bjarne Karsten Nenseter,  på side 7,
 
                                        

                                                                                                               
Foto:  Torvald Slettebø
Tekst: Randi Stensby
Høsten 2005

 

 

  Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

1.
Vestre Moland vakre kirke har en historie som går langt tilbake.
I tidlig kristen tid ble her bygd en langkirke i stein. (Ca 1150 i følge Norsk kirkeleksikon). De metertykke murene er fortsatt en del av kirkeskipet.
 I året 1347 blir kirken nevnt i offentlige dokumenter.

The beautilful stone church at Vestre Moland has a long history dating back to the early Christian era. According to the "Norsk kirkeleksikon "(The Norwegian Church Encyclopedia)  it dates approximately from the year 1150. The meter thick walls are still a part of the nave. The church was mentioned in official documents as early as 1347


 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

2. 
Etter hvert blir middelalderkirken utvidet, først med et lite korparti.

Vi vet ikke når kirken fikk tårn. Det første var i bindingsverk.

Regnskapene for årene 1666/67/68 viser at tårnet var påkostet for 13 Rdl. og 2 ort.

Tårnfoten, oftest kalt våpenhuset, var i rundtømmer. Sakristiet var påbegynt i 1742.

I  1797 ble kirken utvidet med sideskip til korskirke, slik vi ser den i dag.

 

"Kirken ved veien" er den blitt kalt, og den lå lagelig til ved allfarveien.Vestlandske hovedvei gikk her forbi.


As time passed the Middle Age church was first extended  by a small chancel. It is not known when the original timber-work tower was added .In any case accounts for the years 1666/67/68 indicate  expenses for the tower.

The basis of the tower, the vestibile,was log built. Work on the sacristy was started in 1742.

In 1797extension by side chapels gave the church a cruciform pattern as it appears  today.


 

           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

3. 
Ved kirkemuren ligger dette enestående fornminne. Steinen med uthogd kors er i følge tradisjonen en gravstein over den siste katolske og første lutherske prest i Vestre Moland, Glacius Søfrensen.

Men nyere forskning viser at det er et kistelokk, og eldre enn reformasjonen.

This unique memorial lies near the church walls. According to tradition this stone with a hewn cross is the gravestone of the last Roman Catholic and first Lutheran priest at Vestre Moland, Glacius Sofrensen. Recent research indicates that it is a coffin lid and older than the Reformation.



           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

4. 
Glacius Søfrensen var ikke den eneste som fortsatte i prestetjeneste. Det var en vanskelig overgangstid, og mangel på lutherske prester. Reformasjonen var blitt innført ved kongelig lov, ikke gjennom en kirkelig modningsprosess. Prestene ble av kongen anmodet om å fortsette i tjeneste, men de måtte nå følge den lutherske kirkeordinans.

Glacius Sofrensen was not the only priest continuing with his clerical duties.It was a most difficult transitionary period and there was a lack of Lutheran clergy. The Reformaion had been introduced by royal decree and not through a church development process. Priests were encouraged by the king to continue with their duties but they were required to follow the Lutheran order of service.



           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

5.
Reformasjonen førte også med seg at kongen så på kirkene og kirkegodset som sin eiendom. For å rette opp statens finanser etter Den store nordiske krig, ble norske kirker solgt. Biskopen i Kristiansand kjøpte i 1723 Vestre Moland kirke for 180 riksdaler.

The Reformation also meant  that the King considered the churches and church property as his own. Norwegian churches were sold in order to strengthen the state economy after the Great Nordic Wars. In 1723 the Bishop of Kristiansand  bought Vestre Moland church.



           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

6. 
Året  1725 kjøpte 10 mann fra Vestre Moland kirken av biskopen på egne og allmuens vegne. Dokumentet er signert med segl og bumerke, en har skrevet sitt navn. Noe av kirkegodset fulgte med i salget, og kjøperne skulle holde kirken i god stand.
De inntekter kirken hadde, tilfalt kjøperne mot å utrede de årlige utgifter.


In the year 1724 ten men from Vestre Moland bought the church from the Bishop for their own and general public good. The document was signed by a cross and sealed by  single person. Some of the church treasures were included in the purchase and the new owners were to keep the church in good order.

Church income  was  to fall to the owners to help cover annual expenses. 



Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

7.
Kirken ble i  1797 utvidet til korskirke. 
Kirken var ved kjøpet i "brøstfældig stand". Folketallet økte på 1700-tallet, og etter hvert ble plassmangelen prekær. Etter må ha søkt om og fått kongens tillatelse, ble kirken i 1797 utvidet til korskirke. Sideskipene ble bygd i tre. Oppgangssaga gjorde det enklere å bygge i tre. Det gamle hovedskip ble bevart.

 

In 1797 the church was extended in a cruciform design. The church had been bought in a delapidated state. There was a marked increase in the local poulation in the  18th century and in the course of time the lack of seating space became precarious. After application had been made for royal approval in 1797, the church was extended to the cruciform design. Side chapels were built of wood. Developments made it easier to build in wood. The ancient main nave was kept intact.


 

           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

8.

These were lean years. In 1796 the King gave permission for timber to be cut in the woods previously owned by the church. The logs were hewn and transported by local peasant famers.Some of the parishioners contributed money to the cause, others were required to participate in the work


 

           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

9.
I overdragelsesdokumentet ved kirkekjøpet signert Christiansands Bispegaard 10. april 1725 heter det:

Om kirken skulle bli ødelagt av torden, ildebrann eller oversvømmelse, skulle eieren nyte to daler av hver hovedkirke og en daler av hver annekskirke i stiftet, til kirkens gjenoppbyggelse.


From the deed of conveyance signed at the Christiansands Diocese April 10th 1725: If ever  the church were to be destroyed by lightning, fire or flood the owners were to receive two "daler" from every main church and one from every secondary church in ther diocese for rebuilding the church.



           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

10.

Fra kirkens annaler 1768: "Da taarnet er lidet og lavt, har Sognepræsten med flere godvillige besluttet at bekoste det forhøyet".

Og tårnet ble bygd  i sin nåværende form. På toppen av spiret står en metallfløy med bokstaver og årstall gjennomskåret på vingen: "VM 1769".

-From the church annals of 1768:"As| the church tower is so insignificant and small the incumbent  and other well-meaning souls have decided to cover the costs of building it higher.

The tower was then built in its present fowm. At the top of the spire there is a weather vane with letters and date through the wings:"VM 1769"



           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

11. 
"De Tvende Klocker i Taarnet" er nevnt i inventarliste fra 1663.

Den minste klokken er eldre. Den har kalt til Messe fra tidlig kristen tid.

Siden kirken den gang ikke hadde klokketårn, sto den i en klokkestøpul. En tror en har funnet fundamentet til denne støpulen på nordsiden av kirken.

"The Twin Bells in the Belfry" are mentined in the church inventory from1663. the smaller bell is the older. It has pealled for Mass from  early Christian times. Since the church then had no church tower, it stood on a column on the north side of the church.



           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

12.

Kirkens eksteriør har fått helt uvanlig vakre proporsjoner, med tårnet i stil med resten av bygget.
uilding.

The church exterior has uncommon, attractive proportions, with the tower matching the style of the rest of the building.



           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

13.
Inngang gjennom våpenhuset.
Kirken og kirkebakken var et viktig samlingspunkt. Hit kom barn og voksne. Her møttes ungdom fra fjern og nær, herfra ble nyheter så vel som kirkelige forordninger spredd og diskutert.

Kanskje var her også litt markedsvirksomhet med salg og bytte av varer.

Entrance through the vestibule.

The church itself and the church green were important gathering points. Here both children and adults gathered. And it was also here young people from far and near congregated and news as well as church ordinances were spread and discussed.

There was more than likely a market place for sale and exchange of goods.



           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

14.

I våpenhuset med de kraftige tømmerstokker og håndtelgede bjelker, henger montere med klenodier. Noen er fra kirkens katolske tid.

I sin tid har rommet også tjent som vedskjul. I dag er det et rommelig og tjenlig inngangsparti.


In the vestibule of powerful timber and hand hewn beams, some from the Roman Catholic age. In certain times the room has also been used for storing firewood. Nowadays it is a roomy and practical entrance.




Tilbake til Startsiden
Neste side
Klikk på side   2,   3,   4,   5,   6