Verkstedene i Bygaden

på Vest-Agder Fylkesmuseum


                                                                              Klikk på side    2,   3,   4,   5,   6 
                                       Ekstraside, med store bilder for 22" skjerm, side 7

Foto: Torvald Slettebø,  2005.

                                                                                                                            
 
 

  Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

1.    

Henrik Wergelandsgate 29 innleder museets bygade mot vest. Bygningen har et typisk sveitserpreg, med profilerte bjelkeutstikk ved takfot og gavl. Den liggende høvlede panelen med not og fjær var karakteristisk for stilen.

Bygningen har i dag fått den utrormingen den hadde i 1902.

Flyttet til museet i 1991-94.

-


 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

2.
Bygningen rommer i dag et telemuseum, et urmakerverksted, og vi ser her litt av salgsutstillingen. 
De eldste ur hadde ikke fjærdrift, men lodd, som kunne gi etter forutsetningene ganske nøyaktig gaange



 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

3.
Veggurene skulle også pynte veggen, i tillegg til å vise tiden.
Klokken til høyre er i drage-stil.



 

          Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

4.

Urmakerens verktøy. Her trengtes godt syn og stødig hånd.



 

           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

5.


           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

6.
Urverk med fjær, og svinghjul til erstatning for pendel.

Messing var et forholdsvis mykt metall, der deler ble slitt og kanskje måte erstattes. Nye deler kunne fremstilles av urnamakeren selv, med


           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

7.
- med enkle men nøyaktige hånddrevne maskiner.


           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

8.
Dreiebenk.


                                                        Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

9.

Et tidlig manuelt betjent lite sentralbord. Sentralborddamen fikk innkommende samtale, og forbandt den med mottakerrens kontakthull.



                                                    Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

10.
En større manuelt betjent telefonsentral til venstre, Til høyre en tidlig automatsentral, der abonenten slo et nummer på tallskiver.




                                                    Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

11.
Her har mekaniske kontaktarmer erstattet telefondamens hender.



        Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder  

12.



                                                     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

13.
Telefonapparat fra 1932.
Tallet 1 bruker kortere tid på tilbakeløpet enn tallet 7. På sentralen går tilbakeløpet i samme hastighet, og koblingsarmen finner derfor tallet 7.




          Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

14.

Telegrafnøkkelen laget korte eller lange morsesignaler, som ble sendt overtelegraflinjene - og senere også trådløst -



          Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

15.
- til mottakeren som nedtagnet signalene på en mekanisk framsveivet papirstrimmel.
Og så måtte telegrafisten tolke: Han måtte være fortrolig med morsealfabetet, og omsette det til forståelige bokstaver.
Trådløs telegrafi som lydsignaler holdt lenge, fordi svake sendere letter kunne nå fram med morse enn med tale.



 

Tilbake til Startsiden    Neste side

                Klikk på side   2,   3,   4,   5,   6