Tilbake til Startsiden

Thor Einar Hanisch:

Glimt fra 
Agder Akademis historie

Agder Akademi ble stiftet 27.X.1962.  300 av Agders fremste menn og kvinner stilte seg bak tiltaket. Første preses var rektor ved Kristiansand Katedralskole, dr. philos. Halvor Karsten Vegard Hauge, senere Ridder av St. Olavs Orden . Første sak var universitetssaken.

Hauges plattformer var rektorstolen ved denne hans kjære Schola Christiansandensis og Kristiansand Museum, der katedralskolens rektor automatisk var styreleder. Men verktøyene han benyttet var ikke minst universitetskomiten og akademiet. Intet ringere enn en akademimedalje av det pure gull fikk han utmyntet til belønning for fremragende vitenskapelig innsats. For om Hauge aldri så mye ble Agder distriktshøgskoles første direktør, var hans ambisjon alltid universitetet. For ham var distriktshøyskolen et skritt på veien til det endelige mål.

For å nå målet var det nødvendig å se hele Agder som politisk ressurs. Det gjorde Hauge. Beviset: Styret han satte sammen var likt fordelt Agder-fylkene i mellom. Med fylkesmann Henrik Svensen, Arendal, rektor Ola Nordal, Grimstad, overrettssakfører Guttorm Stray, Kristiansand, og justisminister Jens Haugland, Kristiansand, men opprinnelig Setesdøl.

Som varamenn stilte skoleinspektør Helge Rosenberg og stortingsmann Torvald Håverstad, begge Aust-Agder og redaktør Magnus Breilid og overlege Carl Rosendahl, Vest-Agder.

Også representasjonen til akademiets råd ble satt sammen etter det samme prinsipp. Men et par andre prinsipper så også ut til å ligge til grunn. Ønsket om akademisk kompetanse og ønsket om å speile av viktige yrker og funksjoner i samfunnet. Her finner vi Agder biskop Kaare Støylen, bestyrer Gunnar Dannevig, Flødevigen, redaktørene Johannes Seland, Fædrelandsvennen, og Einar Gauslaa, Agderposten, rektor Gunnar Lande, Søgne, tidl. stortingsmann Einar Iveland, Iveland, forsøksleder Kaare Aamlid, Landvik, Kristiansand lærerskoles rektor Wilhelm Aarek, tidl. fylkesmann Nils Hjelmtveit, Eydehavn m.fl. Det fører for langt innenfor mine ti minutter å nevne dem alle.

Et navn skal imidlertid nevnes framfor de fleste; redaktør Magnus Breilid. Som pott og panne i Sentralkontoret for bygdesogearbeidet på Agder, ønsket han alt i 1948 et akademi, og ba om støtte til dette fra Det kongelige kirke- og undervisningsdepartementet. Men svaret fra departementet v/ ekspedisjonssjef Olaf Devik 22.10.48 var ikke oppmuntrende:

«- Departementet har ikkje høve til å gje tilsegn på førehand om støtte til et større akademi for bygdesogearbeid på Agder under den føresetnad at dette også får kommunal hjelp.»

Ja, jamen forandrer tidene seg! Nå om dagen er jo lokal medvirkning ofte en forutsetning for statlig tilskudd!

Men Magnus Breilid glemte ikke sin kongstanke. Ja faktisk brukte han navnet Agder Akademi som en overskrift i sitt trykte utsyn av februar 1950 over arbeidet til Sentralkontoret dei siste åra. Altså 12 år før akademiet så dagens lys: Overskrift: Agder Akademi

"Alle landsluter har sin samlingsstad for vitskapleg arbeid, men Agder har ingen. Vi har derfor saman med andre teke opp spørsmålet om eit Agder Akademi til fremje av vitskapleg arbeid på Agder. Her er oppgaver i mengd og sikkert ein del amatør-vitskapsmenn (!) som er viljug til å taka fatt."  Ikke rart at Breilid kastet seg over Hauge, nesten straks han som ny rektor kom fra Drammen - men med aner fra Vegårshei, derav Vegard - til Sørlandet og Kristiansand Katedralskole sommeren 1960.

Om Breilid aldri så mye kom til en mottakelig rektor, presterte han likevel dette hjertesukket i et brev til redaktør Lorentsen, Stavanger, 29.8.1962:

- Det har vore eit tungt og vanskeleg arbeid å sameina Agderfylka om Akademiet, for det ligg lettare for egdene å stridast om ein ting enn å samarbeida. Då Sentralkontoret tok opp arbeidet for Akademiet for 15 år siden, laut alle redaktørene på Agder lova at dei ikkje skulle skriva eit ord om Akademiet før det var skipa. Og det har de halde, noko som har letta arbeidet mykje.»(!)

En kunne jo koste på seg å tilføye - eller skulle en heller la det være - at en liknende tilbakeholdenhet i å presentere et forutinntatt syn på betydningen av å reetablere Agder Akademi, ikke er vist av alle denne gangen. Men mer positivt sagt: Så er da Akademiet heller ikke likegyldig, og det er blitt kjent.

I nevnte brev av Breilid, av alle altså til Aftenblad-redaktøren, skrev han også: Det blir rektor Nils P. Vigeland, fylkesmann, tidlegare statsråd Nils Hjelmtveit og truleg biskop Støylen som får arbeidet med statuttane. Og slik ble det.

Så fikk da også Breilid mye hyggelig åtgaum eller respons, for eksempel:

«-Jeg ser Agder Akademi til fremme av vitenskapelig arbeid i Agder som et gledelig og meget betydningsfullt tiltak.» Et brev fra biskopen som ikke slapp til på prekestolen i domkirken i hjembyen Kristiansand, Hamar biskop Kristian Schelderup.

«- Jeg har ikke vesentlig å tilføye, men er enig med Vigeland angående medlemskapet. Akademiets vitenskapelige karakter bør ikke hindre medlemskap av ikke-akademikere, men rådet og eventuelt styret bør fortrinnsvis være besatt med vitenskapelig kvalifiserte folk. Det heter jo også i statuttene for Rogaland: Det vitenskapelige råd-.» Et brev fra Kaare Støylen til Nils Hjelm-tveit.

Og Agder har jo ofte skjelt litt til Rogaland, men har også vært først ute. Det var Hauge nøye med å poengtere.

Ved Universitetet i Oslo var det flere professorer som brant for Agder, for eksempel Eiliv Skard, Olav Bø, og Joh. N. Tønnessen. Sist nevnte skrev dette til redaktør Johannes Seland, som sammen med redaktør Einar Gauslaa og programsekretær Julius Hougen, utgjorde tilskipingsnevnden:

«- Det skulle ha vært meg en utsøkt glede å ha vært med på et så prisverdig tiltaks fødsel. Når nå en del av Universitetets forberedende prøver er henlagt til Kristiansand, tør jeg se opprettelsen av et Agder Akademi som et ytterligere skritt i retning av et Universitas Regia Christiania. Herved sender jeg Agder Akademi mine beste ønsker og min hjertelige takk til de menn som har gått i spissen for å få reist det. Ut vivat, crescat, floreat!» Må det så leve, skape, blomstre!

Ellers var det ikke bare menn å takke. Enkelte kvinner var med: Landets første kvinnelige stortingspresident, Magnhild Hagelia skrev: «-Eg trur akademiet har ei gjerning å gjøre. Lukke til!» Nå er lagtingspresidenten beæret med et møterom med fritt utsyn fra toppetasjen av Henrik Wergelands hus på Campus Gimlemoen. Som biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-1773) i Trondheim, den første ildsjel for et universitet i Kristiansand.

I dette korte innlegget har jeg lagt vekt på å gi litt tidskoleritt om akademiets første skapelse.

Det fører for langt her å gå detaljert inn på hva akademiet faktisk utrettet. Kortversjonen er at det så universitetssaken som essensiell og arbeidet politisk for å fremme den, ikke minst ved å ta initiativ til at den første universitetskomiteen ble dannet. Det gikk inn for videre utbygging av Aust-Agder museet og for bygg for Kristiansand Museum, tidligere sterkt forsømte saker. «- Med gode museer følger mulighetene for effektive kulturhistoriske, arkeologiske og naturhistoriske studier, og dermed videre utbygging av universitetsundervisningen,» erklærte Akademiet.

Det ble arbeidet med planer om prisoppgaver og lansert slike oppgaver. Akademiets flotte medalje i gull ble bl.a. tidlig gitt til historikeren og statsarkivaren Hans Try (1934-1990) for hans svar på en prisoppgave om omlegging av jordbruket på Agder. Avhandlingen ble også, med Akademiets medvirkning, utgitt på Universitetsforlaget.

Senere, i perioden 1982-1991, engasjerte Akademiet seg i Kattegat - Skagerrak prosjektet, et stort anlagt kulturutviklingsprosjekt mellom Agder, Bohuslen og Nord-Jylland. Det var et prosjekt som resulterte i 17 publikasjoner i serien «Meddelelser» og i boken «Kystfolk» av Poul Holm. Akademiet skaffet også delfinansiering til et par av publikasjonene.

Så sent som i 1986 ble det gitt uttalelser fra Akademiet til sentrale instanser om organisering og utvikling av norsk museumsvesen og om norsk kulturminnevern.

Akademiets syn var at en rekke av landsdelens kulturskatter, som befant seg utenfor Agders grenser, burde flagges hjem: Også dette en toppaktuell sak ennå i dag!

Så skal vi heller ikke glemme at Agder Akademi er blant stifterne av Agderforskning, har bidratt med stiftelseskapital, og årvisst har møtt i dens rådsforsamling. Et bidrag gikk også til Wergelandsselskapet da dette ble etablert nå ved tusenårsskiftet.

Dagen, 27. X. 2002 hadde Magnus Breilid og Halvor Vegard Hauge fortjent å få oppleve. Det var jo Hauges sorg at det i lang tid ikke ble satset på akademiet, og han minte meg på det, i 1999, bare noen uker før han gikk bort. Han så alltid landsdelens akademi som viktig, og reagerte sterkt på at en tidlig i 1980-årene la opp til å gi det en ny start via et imterimstyre for en 3-års prøveperiode. - Nei, her trengtes det så visst ingen prøveperiode! Akademiet kunne bare arbeide videre, sa han. Og etikettene, et lærd selskap, et moderne vitenskapsakademi, men dog med sans for tradisjonene, ville den gamle preses likt! Som dagens preses, professor Ernst Håkon Jahr gjør det!

Som dr. philos. Halvor Vegard Hauge ville gledet seg om han kunne se ut over den store forsamlingen oktoberdagen 2002 i Arendal Rådhus: En forsamling , av framtredende representanter for 7 av Europas etablerte vitenskapsakademier, av nasjonale og regionale forvaltere og politikere, inkl. 2 tidligere undervisningsministre, Austad og Hernes - den tredje, Lilletun, måtte dessverre melde forfall grunnet møte i Stortinget, men hilste.

Og ikke minst, en forsamling av og for akademimedlemmene selv: Representanter fra en medlemsliste som alt i utgangspunktet inkluderer 50 professorer og 4 av de fremste kunstnere som nå virker på og fra Agder!