Sjømerkene   

  ved  Arendal  

Side 1
                                                                                        Klikk på side   2,   3,   4,
 

Samarbeidsprosjekt mellom

Riksantikvaren, Kystverket og Aust-Agder fylkeskommune

Prosjektrapport foreligger som bok til salgs i Aust-Agder fylkeskommune

 

Tekst og bilder: Roald Hanssen

Tilrettelagt for Internett: Erling Wirak

Agderkultur, Høgskolen i Agder

 

 

1.   Varde og lykt Bonden 

Sjømerkenes historie går langt tilbake i tid. Steinvarder er omtalt i vikingtida, og mye tyder på at det har eksistert en overordna merkestruktur i middelalderen. Utbygginga av det omfattende systemet som vi kjenner i dag, skjedde imidlertid i en hektisk periode fra ca. 1850 og framover til 1920-åra.

Norge skulle bygge opp egen infrastruktur etter løsrivelsen fra dansk administrasjon i 1814, og kysttrafikken skulle trygges og utvikles

-

 

2. Merker Store Kvalsholmen

I denne perioden ble over 200 fyrstasjoner bygd, rundt 2 000 lykter og lanterner etablert og nær 13 000 dagmerker integrert inn i den nasjonale merkestrukturen. En del av dagmerkene var losenes gamle seilingsmerker, men flere tusen nye merker ble etablert etter hvert som kystleia ble stadig bedre utbygd for dampskipsrutene.

 

 

3.  Varde Østre Sandskjær

Litt tallmateriale fra vår egen tid:

I 1997 ble det gjort en kulturhistorisk registrering av sjømerker i Aust-Agder. Det var fylkeskommunen som  i samarbeid med Kystverket og Riksantikvaren gjennomførte prosjektet.

Det ble registrert..

8 fyrstasjoner

77 lykter av ulike typer

398 dagmerker

 

          

4. Fyrlykt Holmesund

I storkommunen Arendal ble det funnet.

4 fyrstasjoner

18 lykter av ulike typer

68 dagmerker

 

          

5. Kart landkjenninger

Landkjenningene, av gammelt kalt «Overlandsmerker», følger sjøfarten på Agder fra de tidligste tider. Vi finner gjenkjennelige fjellformasjoner i hollandske losbøker og sjøkart fra 1500-tallet. Homborsunds fall, Imenessalen, Jomåsknutene - av sjøfolk kalt Tromlingene - og Hovdefjell kunne identifiseres mange mil ute i havet fra skuter på vei mot havner i Aust-Agder.

 

          

6. Landtoning Arendal

Kartene og losbøkene omtaler også såkalte «Underlandsmerker», dvs. markerte bygninger eller spesielle merker satt opp for navigering inn mot havnene.

I losboka «De Kaert van der See» fra 1532 brukes Tromøy kirke som innseilingsmerke ved Arendal.

Denne ”landtoningen” er tatt fra de nye sjøkartene som ble laget under overlos Løwenørns administrasjon i åra rundt 1800, og viser hvordan en kan finne innseilingen til Arendal.

Til venstre ser vi Jomåsknutene, og til høyre kan vi så vidt skimte Tromøy kirke.

 

          

7. Vignett Tromø Kirke

Fra vignetten til det samme sjøkartet finner vi denne lille tegningen av Tromøy kirke, der den figurerer sammen med en tegning av Risørflekken. 

          

8. Tromøy kirkeI

I sogneprest Jens Bojes beskrivelse fra 1700-tallet heter det:

«Tromøe Kirke, som uden paa Veggene skal være hviid og paa Taget rødt til et Mærke 2 a 3 Miile nær under Landet for de Søe-farende,..».

Fyrinspektør Schive skriver i 1832 : «Tromø Kirke males samtidig med de øvrige Sømærker…. og hele Malingen overdrages Overlodsen i Kristiansand. Arbeidet bør bortliciteres, og Malingen udføres med 1 1/2 Aars Mellemrum, hvilket muligens kan reduseres med Tiden de blir gjennemmalet.» Alt på den første statlige merkelista i 1839 er Tromøy kirke med. Synsvidden er oppgitt til 3 mil,  som bekrefter det gamle sjømannsuttrykket «Naar Tromø Kirke staar paa Vandet, Saa er mand Tre Miil fra Landet». Kirka var offisielt sjømerke helt opp mot siste krig, og Merkevesenet ytte tilskudd til kalking iallfall av veggen som vendte mot sjøen. Da begynte verneskogen og annen vegetasjon å hindre innsyn til kirka fra sjøen.

 

          

9. Kart 1568

Selv om det er vanskelig å dokumentere sjømerker ved hjelp av skriftlige kilder, forteller kartene mye. På dette hollandske kartet fra 1568 finner vi iallfall merker på Hesnesøya og på Merdø. Det ser ut til å være master og en slags båker. Og ikke minst Tromøy kirke.

          

10. Kart 1645 Merdø

På 1600-tallet finner en denne hollandske beskrivelsen av innseilingen til Merdø havn.

Her ser vi igjen Tromøy kirke, og en del av de vanligste merkene gjennom flere hundre år: en røys/varde med en stang med kost, en busk eller et tre på toppen. Det er merker på Lille Torungen,  Merdø og på heia på begge sider ytterst i Galtesund.

 

          

11. Varde Bonden mot leia

Midt i innseilinga til Narestø og Tromøysund, i et nokså rotete farvann, ligger den lille holmen Bonden. Her har det trolig vært innseilingsmerke ganske tidlig. I dag står det en litt spesiell varde her. Den er bred og plump og gulmalt, slik den var da den ble satt opp i 1840-åra.

          

12. Varde Bonden - fra sida.

Slik ser den ut fra sida. En vil altså møte en form når en kommer kystleia, en annen når en kommer inn fra havet.

 

          

13. Tegning av Bonden.

På fyrlista 1845 ser den slik ut, der den og Tromøy kirke figurerer som dagmerker, sammen med fyrene på Torungene og Sandvikodden.
 

          

14. Tegning av merkene.

I hele landet var det bare rundt 10 offentlige sjømerker i 1814. Under krigen 1807-14 ble mange av losenes sjømerker fjerna for å hindre innseiling av engelske krigsskip. Risørflekken og Tromøy kirke ble endog malt sorte i et forsøk på å kamuflere merkene for fiendtlige fartøyer. Men etter tradisjonen ble det også satt opp en del nye merker av mannskaper som lå og vakta på fiendtlige skip. Først i 1820-åra kom arbeidet med videre statlig merking i gang, og i 1825 ble det satt opp 4 store trebåker ved innseilingene til gode uthavner:

Sandøes Mærke,

Mærke ved Hesnes,

Nødingens Mærke,

Ulvesunds Mærke.

Prosjektet omfatta også Ryvingen Mærke i Lister og Mandals amt.

På den første trykte oversikten over «Fyre og Dagmærker» fra 1839 finner vi 6 merker på vår kyststripe: de 4 trebåkene fra 1825, den eldgamle Risørflekken og Tromøy kirke.

 

           Foto: Gammelt bilde,

15. Store Torungen

Fyrdirektørembetet ble oppretta i 1841 og Oluf Arntzen konstituert som direktør. Dette satte fart i etableringen av både nye dagmerker og en rekke store fyrprosjekt kysten rundt.

Utbygginga i begynnerfasen foregikk hovedsakelig i Sør-Norge, med det tok det lang tid før Aust-Agder kom med. I 1832 sto Oksøy ferdig, og i 1839 ble Jomfruland tent.

I 1838 hadde fyrinspektør Schive uttalt seg om nye fyranlegg mellom Jomfruland og Oksø, og det kongelige fyrkammer besluttet at det måtte bygges to fyr for å unngå forveksling med Oksøy og Jomfruland, som bare hadde ett lys. Dette var nemlig før blinkfyrenes tid, da hvert fyr fikk sin egen gjenkjennelige karakter.

 


Tilbake til Startsiden

Neste side
        
Klikk på side   2,   3,   4,