Røldal stavkirke
 

Bygget i 1250 og restaurert i 1917. 
Meget rikt dekorert. Som valfartskirke har den fått mange kunstskatter. 
Altertavle og prekestol malt av Gotfrid Hendtzchell ca 1627

Foto (2003) og webarbeid (2010): 
Torvald Slettebø,  Universitetet i Agder, Seniorsenteret
Tekst fra Wikipedia.

Bildebredde beregnet for de nye breiskjermene.
Blir bildet for stort, zoomer du ut slik:
Hold nede Ctrl-tasten og klikk - (bindestrek/minus).
Zoom inn igjen med Ctrl og +

 

 

Tilbake til Startsiden
Neste side
Klikk på side   1,   2,   3,  4,  

                                                                           

                                                                                                                
 
 
 
 

                                                                                                                                                                                            Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

1.

 




 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

2.


Bygningshistorie Tekst fra Wikipedia:

Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet hallkirke med samme bredde på kor og skip. Utgravninger har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med svillen inntappet mellom stolpene. Det vanlige er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Dette ble oppdaget i 1844 da kirken skulle ombygges. Da kom deler av kirkens bygningshistorie for dagen. En oppdaget at denne kirken var ganske annerledes enn de andre stavkirkene, og det har blitt diskutert om dette er en stavkirke, eller om den faktisk er en av de langt eldre stolpekirkene.] Dette er en type kirke som generelt er antatt å ha blitt erstattet av stavkirker.

Den må tidlig ha blitt utvidet til en langkirke med et smalere, rett avsluttet kor. Rundt kirken har det også vært en svalgang.

En gang på 1600-tallet fikk skipet himling, og kirken fikk nytt inventar. Den ble også bemalt.

Under ombyggingen i 1844 ble skipet utvidet mot vest og gjort høyere med en ny himling. Veggene ble også kledd med bord både ute og inne, og kirken ble malt hvit innvendig.

I tidsrommet 1913-1918 gjennomgikk kirken en omfattende ombygging og restaurering. Bordkledningen fra 1800-tallet ble fjernet og renessanseinteriøret restaurert. Det ble også bygget en ny svalgang rundt kirken for å beskytte veggbordene. Bygnigsrestaureingen ble ledet av Jens Z. Kielland, mens fargerestaureringen ble utført av Domenico Erdmann, som ble assistert av makerne Alfred Hagn og Ulrik Hendriksen.

 

Fra middelalderen  

Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor. Deler av sydportalen er også opprinnelige.

 

 

Kirken har et 85 cm høyt krusifiks fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist. Legenden forteller i stedet at en gammel blind mann og en gutt fikk mer enn fisk i garnet. Gutten sa at han så et kors der, men det var for tungt å lempe opp i båten. Den gamle ropte at fikk han bare korset opp i båten, skulle han frakte det til nærmeste kirke. Han ropte ut navnene på de nærliggende kirkene, men korset var like tungt, inntil han ropte "Røldal kirke!" - da nærmest hoppet det opp i båten av seg selv. Den gamle tørket svetten fra pannen, og med det samme fikk han synet igjen. 

Døpefonten er av kleberstein og datert 1200-1300-tallet.

I Bergen Museum oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet alterfrontal og treskulpturer av Olav den hellige fra ca 1250, av jomfru Maria med barnet fra ca 1250, og erkeengelen Mikael datert ca 1200.

Røldal stavkirke er fra gammelt av en votivkirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av pilegrimene som valfartet til kirken. Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen. På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier.

Krusifikset

Kirken er best kjent for sitt krusifiks, som ifølge legenden får svettedråper i pannen hver midtsommernatt. Korset ble da løftet ned fra sin plass på veggen slik at pilegrimene kunne tørke av dråpene med et linklede, og man trodde at denne væsken kunne ha helbredende virkning. De som ikke hadde egne linduker, kunne låne fra kirken, og noen av disse dukene oppbevares i dag på Bergen Museum. Om noen er blitt helbredet, er uvisst. Messene ble holdt i en tettpakket kirke, der varmen fra mengden i det uoppvarmede kirkerommet kan ha blitt omdannet til kondens som, når det oppstod på krusifikset, ble oppfattet som svette.

Gjentatte ganger ble messene forsøkt stanset - i 1622 av Oslos biskop Nils Glostrup, i 1644 av Bergens biskop Ludvig Munthe som Ludvig Holberg ble oppkalt etter, og i 1744 av Kristiansands biskop Jakob Kærup. Denne ville også ha krusifikset brent. Han regnet det som et ikon, og tilbedelse av et ikon var avgudsdyrkelse. Likevel ble det holdt messe hver St. Hans like til 1835, da praksisen ble avslørt av prost Ole Nicolai Løberg. Han ankom en dag for tidlig til sin visitas 7. juli. I eldre tid ble St. Hans feiret 6. juli, og i 23-tiden hørte prosten til sin forbauselse kirkeklokkene ringe. Det lyste også fra kirkevinduene, og da han kikket inn, så han at det ble holdt messe. Dette fikk Løberg satt en stopper for, men så sent som i 1850 skal folk ha valfartet til kirken for å søke helbredelse. I dag er krusifikset i Røldal den eneste overlevende kultgjenstanden i Norges gamle pilegrimskirker. [4]

En tid hang det et ryggbein fra en torsk på kirkeveggen. Det ble fortalt at to menn hadde fisket i Røldalsvannet, som er ferskvann der det selvsagt ikke finnes torsk. Den ene var ikke fra bygden, og utbrøt at «Røldalskirken er ikke mer en lovekirke (= en kirke som folk lovet gaver om de ble helbredet) enn det er torsk i Røldalsvannet!» Så fikk han fisk på kroken - en torsk. [5]

I nyere tid har det vært regelmessige katolske valfarter til kirken, i forståelse med den lutherske menigheten som bruker kirken til daglig.

Orgelet

 

 

Orgelet i Røldal kirke ble bygget av det tyske orgelbyggfirmaet Paul Ott i 1978. Det har 9 stemmer og mekanisk traktur.


Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket:

Røldal stavkyrkje er ei stavkyrkje i Røldal i Odda kommune i Hardanger, bygd kring 1250. Kyrkja er framleis i bruk som soknekyrkje.

Kyrkja er einskipa og utan forhøga midtrom, og skil seg ut frå dei andre bevarde og dokumenterte stavkyrkjene i somme delar av konstruksjonen. Ho har mellom anna mellomstolpar, og ho kan opphaveleg ha hatt jordgravne hjørnestolpar.[1]  Vegger og tak inni kyrkja er rosemåla, og krusifikset heng over korboge

 

Kyrkja er kjend for eit krusifiks som skulle vere undergjerande, og var lenge eit pilegrimsmål. Særleg jonsoknatta har det vore mange tilreisande. Krusifikset skulle etter segna sveitta kvar jonsoknatt og sveitten hadde undergjerande og lækjande kraft. Skikkane knytt til pilegrimsferder og jonsoknatta heldt seg levande eit par hundre år etter reformasjonen, og fekk ikkje ein slutt før presten og Ryfylke-prosten var i Røldal jonsoknatta i 1835. Røldalskyrkja skal ha vore det viktigaste pilegrimsmålet i Noreg sør for Nidarosdomen. Det var ikkje berre sjuke og folk med fysiske skader som kunne få hjelp i Røldal, også til dømes slikt som rovdyrplage kunne hjelpast. Det er til dømes bevard ei oblatøskje send frå Hjelmeland prestegjeld der det er inngravert mellom anna: «Lad plagen holde op, vi derom bede dig, Bevare fæ og faar, driv fra dem ulve krig. Anno 1704.». Det er også bevard ei tavle frå same prestegjeldet gjeven i 1777 som takk for at ulven då var borte.

Norsk (nynorsk)‬: Røldal stavkyrkje invendes i 1933. Tømmerveggjene, som var dekte med kvitmåla panel nokre tiår tidlegare, er no avdekka att og rosemålinga frå 1600-talet dominerer igjen kyrkjerommet. Nedteke er òg galleriet på venstre side, medan fjerninga av panelet i taket har gjeve plass til himlinga over preikestolen igjen. (Sjå file:Røldal_stavkyrkje_interioer_Lindahl.jpeg) Over korbogen heng krusefikset som so mange reiste lange vegar for å få røre ved. Jonsoknatta skulle det sveite undergjerande dråpar.




 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

3.





 

                                                                                                                                                                                            Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

4.





 

                                                                                                                                                                                            Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

5.




 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

6.




 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

7.



 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

8.



 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

9.



 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

10.



 

                                                                                                                                                                                            Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

11.


 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

12.



 

                                                                                                                                                                                            Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

13.



 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

14.



 

 

                                                                                                                                                                                            Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

15.


 

          

Tilbake til Startsiden
Neste side
Klikk på side  1,   2,   3,  4,