Med bilder i lav oppløsning, hentet fra tidligere videofilm-opptak. gjort av Torvald Slettebø.
Både bilder og tekst er derfor her foreløpige.

                                
Hunsfos

 
 

Vepsene var de første papirfabrikanter. De tygget plantedeler til en grøt, og spyttet den ut som papir.
Dette vepsebolet uvanlig digert.


                        

Rives det i stykker, kan vi se de tynne papirflakene det er bygd opp av.
Papir isolerer godt om vinteren.


                          

Kineserne var de første mennesker som laget papir. De brukte mest tekstilfibre, men etter en spesiell teknikk laget de også papir av ris.




                          

Dette er en tysk tegning. Tekstilfibre er revet, og blandet ut til ei suppe i ei svær bøtte. Derav navnet bøttepapir. Rammen nederst til høyre har utspent en tynn duk, som suppe-vannet kan sive ut gjennom, og etterlate et fast lag, papiret.


                            

Vatnestrøm skole gjør det samme. De har fluenetting oppspent på en treramme, og dypper den i oppløst avispapir. Det er brukt kulørt ukeblad-papir her, derfor mørk farge.


 

De river aviser i småbiter, for liksom baklengs å lage den papirmassen som en papirfabrikk brukes i sin papirframstilling.


 

Papirbitene skal først ligge lenge i vann og bløtes. Så blir blandingen kokt og finmalt i miksmasteren. Og så kan den hentes opp i rammen med finmasket duk. Wire, heter den duken i papirfabrikken.


 

Ennå er det nylagede papiret skjørt og tåler lite. Det må løsnes forsiktig fra wiren, og legges mot håndkleet. Så må det ligge i press til neste dag.


                         

Og så har vi laget papir. Bøttepapir. I gammel norsk papirfremstilling, f.eks. ved Jegersberg og Papirmøllevann, brukte de tekstilfiller, kluter, og papiret kaltes derfor klutepapir.


                            

Men i dag brukes tømmer, tre. I et gammelt bilde ser vi lossing av kubber ved Ålefjær. De skal med taubane til Hunsfos, og slipes eller kuttes til fliser.
Slipet blir mekanisk tremasse, og flisene kokes til cellulose.




                                                

Kubbene tømmes i haug ved fabrikken, og venter på videre behandling.


 

Dette er skurtømmer som skal til sagbruk. Men jernbanen, den gang Setesdalsbanen, ble mye brukt til frakting av tømmer fra Byglandsfjord til Hunsfos. Ellers var fløting vanlig transportmåte.


 

Men så kom tømmerbilen. Denne modellen var i sin tid et moderne vidunder. Og det var bare til nød at den tids veier var fremkommelige for den.


 

I dag brukes gjennomført mekanisering, til hogst, barking, og framkjøring. Skal skogbruket lønne seg, må det drives rasjonelt.
Det kan by på problemer i kronglete sørlandsk landskap.


 

Tømmerlasset blir veid, og fuktighetsmålt. Fabrikken vil jo ikke betale for ekstra høyt funtighetsinnhold. 


 
                                               Tilbake til "Industri og næringsliv"                        Neste side