Høvåg kirke
Foto 2006: Torvald Slettebø
Tekst: Randi Stensby
English text: Derek Murphy

Tilbake til Startsiden
Neste side
Klikk på side   2,   3,   4,   5,  

Tillegg: Store bilder, med tekst av 
Bjarne Karsten Nenseter, på side  6, 
                                              

                                                   

 

                                                                

 




Tre sagn forteller om byggingen av Høvåg kirke. De handler om fire hjørnesteiner, et kors og ei kirkeklokke, alt viktige elementer i et kirkebygg. Felles for de tre sagnene er at en høyere makt bestemte et annet byggested enn hvor kirkefolket planla kirken.

- De fire hjørnesteinene var plassert i nærheten av Ulvøysund. Plutselig satte det inn med et forferdelig uvær, og da været hadde gitt seg, var steinene borte, men ble funnet igjen nøyaktig der kirken står i dag !
- Korset ble plassert på Kjøstveit (Gausvollen). "Her skal kirken stå." Neste morgen var korset borte, men ble funnet igjen der kirken står i dag.
- Kirkeklokken var ankommet til kirkebygget, som nesten sto ferdig på Hærklev, mellom Ribe og Knavik. En natt forsvant kirkeklokken, men ble funnet igjen, og nytt kirkebygg reist, der kirken står i dag.
                                                                                           (Etter Vidar Corn Jessen)


The three legends of the building of Høvåg church are based on four corner stones, a cross and church bells - all important elements in a church. The common theme in all three legends is of a higher power deciding on a different site for the building  than first planned by the church authorities.

- The four corner stones had been placed near Ulvoysund. A sudden ,terrible storm arose and when it was over, the stones had disappeared only to be found where the church is today.

- The crucifix was erected at Kjostveit "Here the church is to stand" The following day the crucifix had disappeared  to be also found where the church is today

- The church bell was hung in the church, built at Hærklev between Ribe and Knarvik. One night the bell disappeared, but was found and the new church was built where the church is today.

 


 

 

  Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

1.    
Høvåg kirke i Lillesand kommune ligger tett inn mot en fjellknaus, og den er øst-vest orientert. Et så vanskelig utgangspunkt for et kirkebygg fører til sagn om at høyere makter grep inn.
Kirken var opprinnelig en langkirke av gråstein, Heyvaaga kirkja, fra 1100-tallet.

Høvaag Church in Lillesand local authority lies close into a rocky outcrop on an east/west line. Such a difficult site for the church has lead to the legend of a higher power stepping in.

The church was originally a single nave building of grey stone, Heyvaaga church from the 12th century.



 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

2.
"Kirken i Høvåg sogn" heter det i offentlige papirer fra 1416. Middelalderkirken var uforandret til 1767. Tomten ga ikke plass til utvidelse til full korskirke. Men med tilbygd vestfløy ble kirken dobbelt så stor. Lars Albretsen var byggmester. I  1787 fikk kirken også våpenhus og tårn.


In official documents  dating from 1416 it was known as "The church in  Høvaag parish". The site did not allow any extension to a crucifix formed church. However with the extension of the west wing the building was twice the original size.. Lars Albretsen was the master builder behind the project. In 1787 a vestibule and tower were added.




 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

3.
I frodig Høvåg-natur fører en idyllisk kirkevei opp fra Kirkekilen.
 

"Saa var her en søndag at almuen stimlet sammen til kirke for riktig at bytte nyheder ut. Søndag var det, og alle ville tidlig frem. Det var saa rart med det, de saa hverandre ikke så tidt - de vilde gjerne ha sig en prat før de krummet seg ind gjennom kirkedøren. " 

Slik beskriver Gabriel Scott livet på kirkebakken på 1700-tallet i sin bok: "Jernbyrden" fra 1915.

I
n the novel " Jernbyrden" from 1915 the well-known Norwegian writer Gabriel Scott describes church life from Høvaag  in the 18th century.

Here an idyllic path leads through luxuriant surroundings up to the church.



 

           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

4.
Kirkens eldste regnskapsbok, en såkalt Kirkestol, forteller utførlig om hvordan allmuen i Høvåg etter kongelig auksjon i 1723 ble eiere av kirken. Kongen i København Fredrik IV, var i stor pengemangel etter Den store nordiske krig, og ved reformasjonen tilfalt kirkegods kongen. Både Vestre Moland og Høvåg, som på den tid var annekskirke til Vestre Moland, ble auksjonert på den tiden.
I Kristiansand Stift ble 155 kirker solgt.

The oldest church accounts give detailed information of how by the royal decree of 1723 the church came into public ownership. King Frederick 1V in Copenhagen  was very short of money after the Nordic Wars and with the  coming of the Reformation all church property belonged to the monarch. Høvåg church, just as the main parish church of Vestre Moland was sold by auction. All in all 155 churches in the diocese were sold outright.


 

           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder


5.
"De Kgl. Vilkaar og Conditioner" med 12 paragrafer setter strenge krav til de nye eiere. Hvis ikke kirken holdes i tilbørlig stand og hevd, skal allmuen ha forspilt sin eiendiomsrett til kirken, "som da uimodsigelig og uigjenkaldelig hjemfalder Oss." (Altså kongen).
Ved kjøpet var kirken i høy grad "brøstferdig". Kirkestolen viser at vedlikeholdsarbeid bla satt i gang. Innkjøp er nøye bokført fra bjelker og takstein til spiker.


Conditions for public ownership were extremely strict and the building was to be properly maintained.




           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

6.
Folk i Høvåg har tatt vel vare på sin kirke med reparasjoner, tilbygg og ominnredninger helt opp til vår nærmeste tid.  Gabriel Scott skriver om kirken som den var i 1787: "Imens laa kirken tilbake paa muren, hvidkalket over det hele, og bredte som en hørbar stillhed omkring sig, mens den pekte opad mot skyen med sitt lille, uskyldige taarn."

Parishioners in Høvåg have always taken great care of their church with necessary repair work, additional buildings and furnishings right up to the present day.




           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

7.
Gården Folkvang, den blir også kalt Scottgården.
Gabriel var 8 år gammel da faren Svend Holst Jensen ble prest i Høvåg.

The Folkvang famstead, also known as the Scott farmstead. Gabriel was just eight years old when his father was appointed as the incumbent at Høvaag.




           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

8.
Gabriel Scott varden.
Bildehogger Nic Schiøll har utført bronserelieffet. Teksten på minnetavlen: Ungdomsår i Høvåg 1882-91, og et sitat:
"Den nøysomme har det opladte sinn."

The Gabriel Scott memorial  by the sculptor Nic Schioll



           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

9.
Slutten av 1700-tallet var urolige tider. Chr. Lofthus, en dyktig gårdbruker, ble leder for bøndene i saken mot embedsmennenes maktovergrep. Han hadde en stor del av allmuen i Høvåg med seg. I "Jernbyrden" skildrer Scott den opphissede stemningen: "Folk mødte væbnet til kirken, som for hundrede aar siden og mere, vaabenhusene i Høvåg og Moland ble hver søndag til krigsarsenaler. Her sto økser, børser og sabler opstillet i krokene, her hang pistoler og lange kniver paa væggene."

T
he end of the 18th century was a period of unrest. Chr. Lofthus was  a most capable leader of the local farmers in their struggle against the power of the civil service. He gained overwhelming local support. In his novel "Jernbyrden" Scott describes the situation. Parishioners attended church armed. The vestibules of Moland and Høvaag churches were turned into arsenals with axes, shot-guns and swords stacked away in the corners and pistols and long knives hanging on he walls.

 



           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

10.
Nils Gammelsen bygde tårnet. Scott har en fornøyelig samtidig respektfull beskrivelse: "Her er jo ingen størrelse paa det. Som det kan sees den dag i dag. Det ligner mest paa en lyseslukker, som de har sat fra sig paa taket, men folk var litet forvændt den tiden og syntes det var store ting som det var. Ellers er det ikke stygt heller, og det klær kirken paa et vis, for saavidt som det passer til den og er like saa prunktløst som huset."


The church tower was built by Nils Gammelsen and was greatly admired by Gabriel Scott




           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

11.
Kirken har to klokker i tårnet. Klokken fra 1937 fra O. Olsen og Søns klokkestøperi ved Tønsberg. Den har et relieff med Bibelen og samme innskrift som på altertavlen: Soli Deo Gloria - Gud alene æren.


This  bell is one of two in the belfry. It dates from 1937 and is from the foundry of "O.Olsen og Sons". It has been engraved with a picture of the Bible and the same inscription as on the altar piece "Soli Deo Gloria"




           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

12.
Den eldste klokken er pyntet med en bord, og har innskriften:
Me Fecyt - (Jeg gjorde den) Hans Meyer anno 1660

The older bell dates from 1660 and is inscribed  with "Me Fecyt".



           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

13.
Trapp opp til klokkene i tårnet.
Oppe tårnet finner vi Scotts signatur: Gabriel Scott Jensen, 29/3 1891.


The stairs leading up to the belfry, where Scott has inscribed his signatur with "Gabriel Scott Jensen 29/3 1891"



           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

14.
Man behøver ikke lenger klatre opp i tårnet for å ringe eller kime til helg og høytid. På 1980-tallet ble det installert elektrisk ringing som betjenes fra våpenhuset.


It is now no longer necessary to climb up into the belfry to ring the bells for Sundays and special occasions.  In the 1980 an electical system from the vestibule was installed. 


           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

15.
Et historisk minne.


A historical monument





Tilbake til Startsiden
Neste side
Klikk på side   2,   3,   4,   5,