Gimle gård
Side 1
                                                                                                                                     Klikk på side   1,   2,   3,   4

                                                                                                                                                             Tilbake til Start
 
Foto og tekstutforming av Torvald Slettebø
med hjelp fra museumsdirektør Jan Henrik Munksgaard
og konservator Kirsten K. Bertheau Nøklebye
 


Allerede for to hundre år siden var det på moten med hytte på landet. Men den gang het det lystgård, og bare de aller rikeste og fornemste hadde råd, for det var noe til hytter.

- Even two hundred years ago it was the fashion to have a place in the country, then known as a summer residence, which  only the richest and the well-to-do were able to afford .

     Foto: Torvald Slettebø, UiA

Bernt Holm hadde arvet sin fars butikk i Kristiansand, og han gjorde det godt, som storkjøpmann og skipsreder. Han ble svært rik, og kjøpte opp landeiendommer i og utenfor byen, blant annet den som skulle bli Gimle gård.

- Bernt Holm had inherited his father's business and he succeeded as a leading merchant and ship-owner. He was incredibly rich and purchased property in the town and surrounding districts. One of them was the Gimle estate.

 

Foto: Torvald Slettebø, UiA

Her bygde han sitt landsted, for å imponere, og dokumentere makt og rikdom.
Fasaden mot sør. Utgang fra hagestuen til det som nå kalles Den gamle rosehagen, kom først mot slutten av 1800-årene.


- It was here he built his country residence to create an impression and to present his power and wealth. The south facing facade: The door leading out to what is now known as the Rose Garden, dating from the the end of the 19th century


 

          Foto: Torvald Slettebø, UiA

Mot høyre ser vi vest-fløyen, som ble oppført først, i  1797.
Det var egentlig mest selskapslokaler, og ikke beregnet som bolig. Familien bodde i byen, og reiste hit ut til lystgården til fest og ball, i sommerhalvåret, og også i ballsesongen ved juletider.


- To the right, the west wing, built in 1797. It was used fo receptions and not reckoned fo be  part of the living quarters The family lived in town and moved out to their country residence for receptions and balls in the summer season and also for the ball season at Christmas time.



 

           Fra Årbok 2002

Tegning av første byggetrinn, sett fra samme side, med inngang samme sted. Vi mangler ennå østfløyen med søylerekken. Det meste av øverste etasje ble dominert av den store festsalen, malerisalen. Det hørte også med: Overklassen skulle vise at den tilhørte den europeisk kulturkretsen.

- A drawing from the initial building stage, with the entrance at the original place. The east wing and the row of columns have yet to appear. Most of the first floor was dominated by the reception hall and the picture gallery. An important point was that the upper classes had to show that they belonged to the Euroean cultural elite.



           Fra Årbok 2002

Det var åpent landskap omkring nybygget. Vi ser fra denne synsvinkelen bare malerisal-fløyen, men nå - i 1810 - har også vestfløyen stått ferdig noen år.
Det var park-terrasser foran hovedbygget, og uthusene er også riktig plassert.  Øvre Kongsgaard-bygningen og Oddernes kirke er kommet litt for nær, likeså Otra, i forgrunnen. Men før parken vokste til, var det faktisk fra altanen utsikt mot elva, og Øvre fergeleie helt til høyre.


- The building was surrounded by  open landscape. From this angle, only the painting gallery wing was visible but now - in 1810 - the west wing had been open for a number of years.

There were parkland terraces in front of the main building and the outhouses appear in  correct positions. The Øvre Konggård building and Oddernes church appear to be too close, and the  River Otra as well.. But before the trees in the park wer fully grown it was possible, in fact, to get a view of the river from the balcony and of the  upper ferry landing to the right.E



         Foto: Torvald Slettebø, UiA

Malerisal-fasaden  mot elva, med til høyre det gamle akasietreet som Bernt Holm plantet.

-The painting gallery facade facing the river, but to the right the old acacia tree planted by Bernt Holm.



           Fra Årbok 2002r

Søndagsutflukt i 1860-årene på de åpne markene. Huset til venstre står ennå i dag.

- A Sunday excursion in the 1860s on the open fields. The house to the left is still standing today.



           Foto: Torvald Slettebø, UiA

Utkikksplattformen ble bygget senere. Fra den ser vi ned på uthusene, som i dag rommer Agder Naturmuseum, med hovedinngangen midt i bildet.

- The observation platform was built at a later date. From here there is a view of the outhouses which today house the Agder Naturmuseum, with the main entrance in the centre of the picture.



          Foto: Torvald Slettebø, UiA

Snur vi oss mot sjøen, ser vi bybebyggelse hele veien, der Bernt Holms jordbruksarealer lå. For Bernt Holm var ikke bare kjøpmann og malerisamler. Han var også, i tidens ånd,  jordbruksreformator, og fikk endog medalje for fremragende jordbruk.

- If you turn around and face the sea you will see the residential area once the site of Bernt Holm's farmlands . Bernt Holm was not only a merchant and collector of paintings.He represented the  spirit of the times, an agricultural pioneer and was awarded a medal for outstanding farming.



           Foto: Torvald Slettebø, UiA

Fra hovedinngangen kommer vi inn i den eldste delen, vest-fløyen med den praktfulle oppgangen. Vi skimter Arenfeldtfamiliens våpenskjold øverst til venstre, og går opp trappene til -

- The main entrance leads into the  oldest part of the building, the west wing with a magnificent stairway. There is a glimpse of the Arenfeldt family's coat of arms to the upper left in the picture and the stairway leads to..-..



          Foto: Torvald Slettebø, UiA

- hallen. Den var ment å skulle imponere, med ruvende speil, kanskje fra Børsen i Kristiansand, og tungt hollandsk barokkskap fra 1600-tallet. Den store portalen danner skille mellom de to bygningsfløyene. I bakgrunnen titter vi inn i ballsalen, eller gulsalen, som Bernt Holm selv kalte den.

- Vi går inn i og malerisalen til høyre -

-  the hall. It was intended  to impress with towering mirrors, probably from the Kristiansand stock-exchange and a heavy, Dutch baroque cupboard from the 17th century. The grand entrance forms a divide between the two wings of the building. In the background we can peep into the ballroom, or golden room as Bernt Holm himself called it.



 

Tilbake til "Museer og samlinger"    Neste side

                Klikk på side   1,   2,   3,   4