Kristiansand Lærerskoles Fotogruppe

Utvalgte bilder fra årbøkene
1
966-67 og 1967-78


 

Side 1

Tilbake til Startsiden
Neste side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,  
                                                                           

                                                                                                                
 
 
 
 


 

Vi har tatt med bilder som vi mente fremdeles kunne være av interesse. Er noen av fotografene uenige, så gi oss et vink. Det går lett å fjerne uønskede bilder. Send mail til: Torvald.Slettebo@hia.no
 

Temaene kommer i vekslende blanding, men følger stort sett bøkenes bilderekkefølge. Som i fotobøkene lar vi bildene helst tale for seg selv, og vise et rikt miljø. Men vi har tanker om senere å sette inn en generelt opplysende tekst, som ikke knyttes til de enkelt bildene.
Årbøkene er trykket på lærerskolens eget beskjedne offsettrykkeri, med nokså grovt raster. Omtrent som avisbilder på den tiden. Men bare det å ha et offsettrykkeri var jo storveies. Ingen andre høgskoler hadde, så vidt vi vet.
 

Avfotografering fra årbøkene, og web-arbeid:
    Torvald Slettebø, Seniorsentrene ved Agder Universitet.

 





 


 


1.

Fotogruppa

Fotogruppa er ei ung gruppe her ved skolen. I år er den to år gam-

mel, og den har vel 70 medlemmer. Målet for arbeidet i gruppa

kan en kort si er å fremme kunnskap om fotografering, en kunnskap

som seinere vil komme til nytte i undervisningen. Det er derfor

viktig at medlemmene på ulike måter får høve til å utvide sin er-

faring og skaffe seg nye kunnskaper.

Med dette for øye har fotogruppa gjennom skoleåret forsøkt seg

med uformelle sammenkomster, fotokonkurranser, kritikk og be-

dømmelse av bilder fra andre fotoklubber.

Aktiviteten i fotogruppa ble i fjor innledet med en kosekveld i

dagligstua 11. oktober. 21 stk. møtte opp og fikk bl. a. gleden

av å se Walther Olsens vakre fargebilder fra Jotunheimen.

Fra høsten av startet tidligere formann Ingar Kristoffersen opp

med mørkeromskurs. Denne mørkets spennende, interessante og

mangesidige teknikk samlet som ventelig mange deltakere, i

alt 27.

I november utløp fristen til en fotokonkurranse mellom skolens

elever. Motivet var fritt. Jury var T. Slettebø, og Rolf Aagaard

fra "Fe-vennen". Vinnere i svart-kvitt og farge ble henholdsvis

Ingar Kristoffersen 4f og Daniel Vehusheia l f.

Utpå vårparten utfordret Vennesla fotoklubb oss til konkurranse i

fargebilder og svart-kvitt. l. plass i farger gikk til Egil Ulland

Itb, - svart-kvitt gikk til Vennesla. For å være diplomatisk sier

vi at det ble dødt løp mellom de to fotoklubbene, selv om det jo

ikke er tvil om hvem som hadde de beste bildene.

Nytt styre ble valgt den 9. februar. Den vanskeligste oppgaven

for dette er å følge opp det gode arbeidet som ble gjort i det for-

rige.

Bortsett fra dette har mye av våren gått med til utarbeidelsen av

dette heftet som er Torvald Slettebøs ide. Takk til ham.



 


     Rektor Wilhelm Aarek har skrevet en orienterende
     artikkel til dette første bildeheftet:

Kristiansand lærerskole - en skole underveis
Med atskillig rett kan det sies om vår tids lærerutdanning at vi er
underveis. Kristiansand lærerskole er også en skole underveis.
Vi som til daglig steller med lærerutdanningsspørsmål begynner vel
etter hvert å bli så noenlunde klar over hovedmønster og utviklings-
retning for en mer ajourført utdanning, men distansen som må til-
bakelegges for å nå de målene vi har i sikte, er ennå lang, og ve-
gen dit kan komme til å bli besværlig. Det kan også tenkes at når
vi har nådd de mål som idag kjennes som vesentlige, vil nye mål
og nye oppgaver melde seg og kalle på oss. Kanskje vi til og med
vil måtte forsone oss med den tanken at lærerutdanningen i en u-
overskuelig framtid alltid vil være underveis, og at en viss misnøye
og en konstruktiv kritisk innstilling til tingene slik de er, i mange
tilfelle må vurderes som tydelige sunnhetstegn.

Å si at vi er underveis i lærerutdanningen trenger ikkfe å bety at
vi ikke følger med tiden. Den som er underveis er i bevegelse; og
når bevegelsen har retning og går mot ettertraktede mål, synes si-
tuasjonen langt fra håpløs. Ikke å følge med tiden har mer karakter
av å være akterutseilt, stanset i sin bevegelse, stagnert. Det kan
nok til tider med rette sies om lærerutdanningen at den ikke har
fulgt med tiden, slik at dens mål og midler har vært lite tjenlige
for den skole den skulle tjene. Vi som steller med lærerutdannings-
spørsmål har da også ofte hatt vanskelig for å frigjøre oss fra for-
eldede tankemønster; vi kjenner oss mer fortrolig med det som har
vært, og har vanskelig for å omstille oss til det som må komme.
En slik holdning kan til og med overføres til nyutdannede lærere.
Den som i en årrekke har lest pedagogiske stiler til lærerprøva, kan
nok sitte igjen med en beklemmende følelse av at atskillige lærer-
studenter er mer opptatt av den skolen de selv kjenner som elever,
enn den de skal tjene som lærere. I det store og hele må det vel
likevel kunne sies om lærerutdanning i dag at den er underveis; den
er mer preget av bevegelse og retning enn av stagnasjon og forel-
dede problemstillinger.

Det er i høy grad viktig at det skulle være slik, ikke minst i vår
tid. For vi lever i en tid da samfunnet er under sterk forvandling, og
da endringene finner sted i et stadig økende tempo. I denne utvik-
lingen må skolen følge med dersom den skal kunne bli et tjenlig
redskap for menneskene i deres streben etter å kunne innta sin plass
i den sosiale og kulturelle sammenhengen. Vår grunnskole er her
tydelig underveis, noe som kan avleses såvel i nye lovverk som i
utstrakt forsøksvirksomhet. Lærerutdanningen er også preget av for-
søksvirksomhet, men ser en bort fra forsøkene, foregår utdanningen
ennå innenfor rammen av lov- og reglementsbestemmelser som er
bortimot 30 år gamle. Dette kan synes utrolig når en sammenligner
med utviklingen ellers i samfunnet.

Likevel ville det ikke være rett å si at lærerutdanning i 1938 og i
1967 er ett og det samme. Selv om gjeldende lov og reglement
nok bremser på utviklingen, slik at nye ideer og friske mønster ikke
alltid får slå igjennom med full tyngde, så skjer det noe med
lærerutdanningen. Det foregår en indre pedagogisk fornyelse både
i den tradisjonelle og den forsøkspregede lærerskolen. Men farten
i utviklingen er ikke stor nok, noe som bl. a. avspeiler seg i det
forhold at såvel lærerstudentene som skolenes kollegier ofte er inn-
stillet på langt mer vidtgående endringer enn det situasjonen for øye-
blikket gir mulighet for. Innen forholdsvis kort tid kan forholdene
likevel bli radikalt forandret. Ikke bare er vi underveis, men mye
tyder på at vi nærmer oss et nytt mønster for lærerutdanning med
 
Vi skal brukeKristiansand off. lærerskole som eksempel
på en skole som er underveis mot et nytt utdanningsmønster. Vi skal
ta vårt utgangspunkt i denne skoles situasjon skoleåret 1966/67, og
understreke noen av de utviklingslinjene som synes å peke framover.

Skoleåret 1966/67 er det ved lærerskolen i Kristiansand S i alt
523 lærerstuderende. Av disse går ca.30 % (153) i 4-årige klasser,
33 % (173) i 2-årige klasser, både vanlige studentklasser og engelsk-
klasser, og bortimot 31 °/o (160) i 3-årige studentklasser. Disse siste
klassene er forsøksklasser. I tillegg til de klassene som alt er nevnt,
har skolen klasser der det gis ett-årig videreutdanning for lærere.
Omkring 7 °lo av de lærerstuderende (37) er f. t. i disse klassene.

Det gis imidlertid spesialutdanning både i de ett-årige klassene
og i de 3-årige forsøksklassene. I de siste klassene er spesialstu-
diet lagt til det 3. året. F. t. har skolen i alt 81 lærerstuderende
som tar ett-årig spesialutdanning i ett av følgende fag: småskole-
pedagogikk, spesialpedagogikk, pedagogisk veiledning, og heim-
kunnskap. I alt er det ved utgangen av skoleåret 1966/67 167
lærere som vil få vitnemål fra Kristiansand lærerskole: på 4-årig
linje 29, vanlig 2-årig linje 32, 2-årig engelsklinje 25, 3-årig
linje med heimkunnskap 27, 3-årig linje med småskolepedago-
gikk 29, og fra 1-årige klasser 25.

Skoleåret 1967/68 vil det ved lærerskolen i Kristiansand bli tatt
opp 3 klasser av tradisjonell type (en 4-årig, en 2-årig student-
klasse vanlig linje, og en 2-årig engelsk-klasse). Det vil dessuten
bli tatt opp to 3-årige forsøksklasser med spesialisering siste år,
og dessuten noen 1-årige klasser for søkere med lærerprøve. I til-
legg til de ett-årige spesialiseringstilbud vi alt tidligere har hatt,
vil vi fra høsten også få engelsk som spesialstudium. Tallet på
lærerstudenter vil øke, slik at skolen neste skoleår vil få et større
elevtall enn noen gang tidligere.

De 3-årige forsøksklassene ble opprinnelig lyst ut slik at søkerne
måtte velge spesialfelt samtidig som de søkte om opptak. Spesi-
alfeltene var derved begrenset til hva vi kunne tilby ved vår egen
lærerskole. En slik ordning innebar at lærerstudentene helt fra
første skoledag ble plassert i klasser der spesialtilbudet det siste
året var gitt.

Etter som åra er gått er ordningen m. o. t. valg av spesialstudium
blitt atskillig oppmyket. Elevene får nå i regelen plass i en 3-årig
klasse der de først i løpet av studietida tilpliktes å velge spesial-
felt. Valget finner da gjerne sted i vårsemestret annet skoleår, og
etter at elevene har hatt anledning til å studere nærmere de ulike
tilbud.

Ikke bare er valget av spesialfelt utsatt til et tidspunkt som må
karakteriseres som gunstigere; også tallet på tilbud er idag større
enn det har vært tidligere. Det gjelder de tilbud for spesialisering
som Kristiansand lærerskole selv kan gi; heimkunnskap, småskole-
pedagogikk, spesialpedagogikk og engelsk, i framtida kanskje
også naturfag og muligens andre fag, og det gjelder alle de nye
tilbud som er kommet inn i bildet ved at elevene på søknad
kan ta sitt 3. år ved en annen institusjon. Vi har f. t. elever som
tar sitt spesialstudium ved universitet, høyskole og andre lærer-
skoler. De plasser som ved en slik ordning er blitt ledige ved vår
egen lærerskole, inntas i regelen av lærere i post som ønsker å
gjøre bruk av våre videreutdanningstilbud.

På lengre sikt er det forutsetningen at elevene i våre 3-årige stu-
dentklasser skal stilles helt fritt m. o. t. valg av spesialstudium
det siste året, slik at de som ikke ønsker å gjøre bruk av ett av
våre tilbud, skal kunne fortsette studiet ved en annen institusjon.
Ennå er våre elever i prinsippet tilpliktet å ta sin spesialisering
ved vår egen lærerskole, men der hvor tingene praktisk kan ordnes,
stiller vi oss ikke negative til overflytting til en annen institusjon.

Så lenge 3-årig studentlærerskole ennå ikke er innført som lands-
norm, er det videre atskillig som taler for at studentene i våre
3-årige forsøksklasser selv bør kunne avgjøre om de i det hele tatt
vil ta en ett-årig spesialisering på toppen av sin allmennlærerut-
danning. En har vært inne på den tanken at disse lærerstudentene
inntil videre på søknad burde kunne fritas for å ta spesialiserings-
året, iallfall umiddelbart etter fullført allmenn lærerprøve. De
elevene som er mest skoletrøtte og minst motiverte for en videre-
utdanning, kunne så gå ut i praktisk arbeid i skolen, mens de le-
dige studieplassene ble stilt til disposisjon for lærere i post som
ønsker å ta videreutdanning. En slik ordning ville vel knapt appel-
lere til særlig mange elever. Det store flertall ville fortsatt se
fram til spesialiseringsåret med forventning og glede, men ordnin--
gen ville hjelpe noen ut av en situasjon som de kjenner seg uvel i,
samtidig som andre og i regelen sterkt motiverte lærere kunne få
studietilbud som var tilpasset deres situasjon. Og det hele ville få
karakter av et frivillig valg.

Ut over det som nå er sagt om hovedlinjen i utviklingen, skal vi
bare berøre et par andre punkter meget kort. Disse punktene er
meget vesentlige og kunne fortjene en langt grundigere behand-
ling enn de her får. Det ene gjelder utvinnmgén av arbeidsmåtene,
det annet utviklingen av den administrative og sosiale sektor av
lærerutdanningen.

Det ville være galt å si at det ikke er interesse for omlegning av
arbeidsmåtene i lærerutdanningen. En slik interesse kan lett
spores både hos faglærere og lærerstudenter. Det er tale dels om
mer varierte undervisningsmetoder, auditorieforelesninger, semi-
narøvinger, gruppevirksomhet, tutorials, dels om større vektleg-
ning på lærerstudentenes eget selvstendige arbeid.

I Studieplanutvalgets innstilling I sies det at arbeidsmetodene bør
bidra til å danne personligheten ved å utvikle arbeidsevne, selv-
stendighet, kritisk sans, saklighet og objektivitet og vitenskapelig
holdning. Inn i dette bildet hører også en vel utviklet studie- og
leseteknikk og god orden i referater og papirer.

En omlegning av arbeidsmetodene har som sin forutsetning bl. a.
en vel utviklet planlegning og et godt teamwork, både mellom
faglærere innbyrdes og mellom faglærere og lærerstudenter. I et
slik samarbeid vil ikke minst forholdet mellom den teoretiske opp-
læring i lærerskolen og de praktiske øvingene i barneklassene måtte
få stor oppmerksomhet.

Det kan knapt være tvil om at vår lærerskole - som lærerskolene
forøvrig - er underveis når det gjelder omlegning av arbeidsmåtene.
Når vi likevel ikke er kommet lenger enn vi er, henger det sann-
synligvis sammen med to forhold. For det første vil den omstillings-
prosess som må til både hos faglærere og lærerstudenter nødvendig-
vis måtte ta sin tid; det nye må bygges opp steg for steg. Men for
det andre berører en omlegning av arbeidsmåtene de tradisjonelle
plikter som en lærer har, f. eks. i form av ukentlig leseplikt. Nett-
opp når det gjelder vurderingen av de nye arbeidsoppgavene som
vil falle på faglærerne i forbindelse med de nye arbeidsmåtene, rår
det ennå atskillig uklarhet. Her er vesentlige problemer som må
finne sin løsning. Ved vår egen institusjon vil det knapt bli noen
ny framgang i retning av friere arbeidsmåter før disse problemene
er løst tilfredsstillende.

Hva utviklingen i d e n administrative og sosiale Sektor
i vår lærerskole angår, så skal vi nøye oss med å peke på et par
ting. Det ene går vesentlig på de administrative forhold. Vi lever
i en tid da klisjeen "demokrati på arbeidsplassen" synes å være
svært aktuell. Som i arbeids- og samfunnslivet forøvrig vil også
lærerskolen etter hvert måtte komme til å preges av et klarere de-
mokratisk administrasjonsmønster.Vi kan selvsagt drøfte detaljene
i et slikt mønster, og ulike opplegg kan trolig komme på tale. En
ting synes å være klart: Lærerstudentene må trekkes mer sentralt
inn i skolens administrative drøftinger. Skolerådet ved lærerskolen
i Kristiansand har fattet et prinsippvedtak om elevrepresentasjon i
skolerådet, og i Studieplanutvalgets innstilling er også spørsmålet
om elevrepresentasjon tatt opp.

Administrasjonen av en forholdsvis komplisert lærerutdannings-
institusjon foregår imidlertid ikke bare i skolerådet. Det er ikke
minst behov for ganske mange spesialutvalg til å greie ut om sær-
skilte spørsmål som må finne sin løsning. Her vil det trolig bli mer
og mer nødvendig med utvalg sammensatt av lærere og lærerstuden-
ter på fifty-fifty basis. De tiltak i denne retning som har vært for-
søkt i skoleåret 1966/67 ved vår skole synes å love godt.

Hva det mer spesifikt sosiale angår, så er vel spredningen av
interesser og aktiviteter den største vansken vi f. t. slåss med. I
en stor lærerinstitusjon er det selvsagt mange varierte interesser
som bør kunne dyrkes; men det er også behov for samling av kref-
tene og et omfattende fellesskap. Det har i det siste ved Kristian-
sand lærerskole vist seg å være vanskelig å finne gode løsninger
her, men atskillig synes å peke i retning av en nærmere kontakt
mellom sosiale aktiviteter og skolens utdanningsmønster forøvrig,
både i forbindelse med større sosiale arrangement og som emne-
områder for særoppgaver.

I de punkter som vi i det foregående har berørt har gjennomgangs-
temaet vært en lærerskole underveis. Dette er f. t. situasjonen
for lærerskolen i Kristiansand S. Å være underveis har vi oppfattet
som å være i bevegelse, ikke planløst, men mot mer eller mindre

klare mål. Vi har imidlertid ikke nådd de mål vi f. t. beveger oss
i retning av, og vi er oss bevisst at det bakenfor disse mål er andre
mer langsiktige, som nok med tiden kommer til å legge sterkt be-
slag på oss.

En lærerskoles retning bestemmes nok i noen grad av dens eget
personale og elever, men slik norsk lærerutdanning er lagt opp,
har vedtak i storting, departement og Lærerutdanningsråd avgjø-
rende innvirkning på retning og kurs. Vi avventer med adskillig
spenning loven om den framtidige lærerutdanning som vel nå snart
må komme, og de reglementer og undervisningsplaner som vil føl-
ge i dens kjølvann. Den dag disse dokumenter foreligger, vil det
bli klart om vi må stikke ut ny kurs, eller om vi kan fortsette å
bevege oss i den retning vi alt har valgt - mens vi ennå er under-
veis.

På lengre sikt er det forutsetningen at elevene i våre 3-årige stu-
dentklasser skal stilles helt fritt m. o. t. valg av spesialstudium
det siste året, slik at de som ikke ønsker å gjøre bruk av ett av
våre tilbud, skal kunne fortsette studiet ved en annen institusjon.
Ennå er våre elever i prinsippet tilpliktet å ta sin spesialisering
ved vår egen lærerskole, men der hvor tingene praktisk kan ordnes,
stiller vi oss ikke negative til overflytting til en annen institusjon.

Så lenge 3-årig studentlærerskole ennå ikke er innført som lands-
norm, er det videre atskillig som taler for at studentene i våre
3-årige forsøksklasser selv bør kunne avgjøre om de i det hele tatt
vil ta en ett-årig spesialisering på toppen av sin allmennlærerut-
danning. En har vært inne på den tanken at disse lærerstudentene
inntil videre på søknad burde kunne fritas for å ta spesialiserings-
året, iallfall umiddelbart etter fullført allmenn lærerprøve. De
elevene som er mest skoletrøtte og minst motiverte for en videre-
utdanning, kunne så gå ut i praktisk arbeid i skolen, mens de le-
dige studieplassene ble stilt til disposisjon for lærere i post som
ønsker å ta videreutdanning. En slik ordning ville vel knapt appel-
lere til særlig mange elever. Det store flertall ville fortsatt se
fram til spesialiseringsåret med forventning og glede, men ordnin-
gen ville hjelpe noen ut av en situasjon som de kjenner seg uvel i,
samtidig som andre og i regelen sterkt motiverte lærere kunne få
studietilbud som var tilpasset deres situasjon. Og det hele ville få
karakter av et frivillig valg.

Ut over det som nå er sagt om hovedlinjen i utviklingen, skal vi
bare berøre et par andre punkter meget kort. Disse punktene er
meget vesentlige og kunne fortjene en langt grundigere behand-
ling enn de her får. Det ene gjelder utviklingen av arbeidsmåtene,
det annet utviklingen av den administrative og sosiale sektor av
lærerutdanningen,

Det ville være galt å si at det ikke er interesse for omlegning av
arbeidsmåtene i lærerutdanningen. En slik interesse kan lett
spores både hos faglærere og lærerstudenter. Det er tale dels om
mer varierte undervisningsmetoder, auditorieforelesninger, semi-
narøvinger, gruppevirksomhet, tutorials, dels om større vektleg-
ning på lærerstudentenes eget selvstendige arbeid.

I Studieplanutvalgets innstilling I sies det at arbeidsmetodene bør
bidra til å danne personligheten ved å utvikle arbeidsevne, selv-
stendighet, kritisk sans, saklighet og objektivitet og vitenskapelig
holdning. Inn i dette bildet hører også en vel utviklet studie- og
leseteknikk og god orden i referater og papirer.

En omlegning av arbeidsmetodene har som sin forutsetning bl. a.
en vel utviklet planlegning og et godt teamwork, både mellom
faglærere innbyrdes og mellom faglærere og lærerstudenter. I et
slik samarbeid vil ikke minst forholdet mellom den teoretiske opp-
læring i lærerskolen og de praktiske øvingene i barneklassene måtte
få stor oppmerksomhet.

Det kan knapt være tvil om at vår lærerskole - som lærerskolene
forøvrig - er underveis når det gjelder omlegning av arbeidsmåtene.
Når vi likevel ikke er kommet lenger enn vi er, henger det sann-
synligvis sammen med to forhold. For det første vil den omstillings-
prosess som må til både hos faglærere og lærerstudenter nødvendig-
vis måtte ta sin tid; det nye må bygges opp steg for steg. Men for
det andre berører en omlegning av arbeidsmåtene de tradisjonelle
plikter som en lærer har, f. eks. i form av ukentlig leseplikt. Nett-
opp når det gjelder vurderingen av de nye arbeidsoppgavene som
vil falle på faglærerne i forbindelse med de nye arbeidsmåtene, rår
det ennå atskillig uklarhet. Her er vesentlige problemer som må
finne sin løsning. Ved vår egen institusjon vil det knapt bli noen
ny framgang i retning av friere arbeidsmåter før disse problemene
er løst tilfredsstillende.

Hva utviklingen i den administrative og sosiale sektor
i vår lærerskole angår, så skal vi nøye oss med å peke på et par
ting. Det ene går vesentlig på de administrative forhold. Vi lever
i en tid da klisjeen "demokrati på arbeidsplassen" synes å være
svært aktuell. Som i arbeids- og samfunnslivet forøvrig vil også
lærerskolen etterhvert måtte komme til å preges av et klarere de-
mokratisk administrasjonsmønster.Vi kan selvsagt drøfte detaljene
i et slikt mønster, og ulike opplegg kan trolig komme på tale. En
ting synes å være klart: Lærerstudentene må trekkes mer sentralt
inn i skolens administrative drøftinger. Skolerådet ved lærerskolen
i Kristiansand har fattet et prinsippvedtak om elevrepresentasjon i
skolerådet, og i Studieplanutvalgets innstilling er også spørsmålet
om elevrepresentasjon tatt opp.

Administrasjonen av en forholdsvis komplisert lærerutdannings-
institusjon foregår imidlertid ikke bare i skolerådet. Det er ikke
minst behov for ganske mange spesialutvalg til å greie ut om sær-
skilte spørsmål som må finne sin løsning. Her vil det trolig bli mer
og mer nødvendig med utvalg sammensatt av lærere og lærerstuden-
ter på fifty-fifty basis. De tiltak i denne retning som har vært for-
søkt i skoleåret 1966/67 ved vår skole synes å love godt.

Hva det mer spesifikt sosiale angår, så er vel spredningen av
interesser og aktiviteter den største vansken vi f. t. slåss med. I
en stor lærerinstitusjon er det selvsagt mange varierte interesser
som bør kunne dyrkes; men det er også behov for samling av kref-
tene og et omfattende fellesskap. Det har i det siste ved Kristian-
sand lærerskole vist seg å være vanskelig å finne gode løsninger
her, men atskillig synes å peke i retning av en nærmere kontakt
mellom sosiale aktiviteter og skolens utdanningsmønster forøvrig,
både i forbindelse med større sosiale arrangement og som emne-
områder for særoppgaver.

I de punkter som vi i det foregående har berørt har gjennomgangs-
temaet vært en lærerskole underveis. Dette er f. t. situasjonen
for lærerskolen i Kristiansand S. Å være underveis har vi oppfattet
som å være i bevegelse, ikke planløst, men mot mer eller mindre

klare mål. Vi har imidlertid ikke nådd de mål vi f. t. beveger oss
i retning av, og vi er oss bevisst at det bakenfor disse mål er andre
mer langsiktige, som nok med tiden kommer til å legge sterkt J?e-
slag på oss.

En lærerskoles retning bestemmes nok i noen grad av dens eget
personale og elever, men slik norsk lærerutdanning er lagt opp,
har vedtak i storting, departement og Lærerutdanningsråd avgjø-
rende innvirkning på retning og kurs. Vi avventer med adskillig
spenning loven om den framtidige lærerutdanning som vel nå snart
må komme, og de reglementer og undervisningsplaner som vil føl-
ge i dens kjølvann. Den dag disse dokumenter foreligger, vil det
bli klart om vi må stikke ut ny kurs, eller om vi kan fortsette å
bevege oss i den retning vi alt har valgt - mens vi ennå er under-
veis.

 




2.
Elevrådet

I. h. t. reglement for lærerskolene i Norge har også vår skole et

elevråd. Elevrådet har to hovedoppgaver: utad skal det være sko-

lens kontaktledd for Landslaget for norsk lærerutdanning (LNL). En

av skolens elever utpekes som spesiell kontaktmann til LNL.

Innad skal det være kontaktledd mellom skolens administrasjon

administrasjon i noen av dens rutinemessige oppgaver, og delvis

være konsultativt råd for rektor. På den annen side kan og bør elev-

rådet fremme for skolens ledelse slike spørsmål som kan lette sko-

legangen for elevene - så vel undervisningsmessig som velferds-

messig. Det ideelle elevråd bør derfor både være samarbeidsvillig

og ha en positiv og konstruktiv innstilling til hele skolen.

Elevrådet holder som regel møter en gang om måneden. Til møter

02 andre løpende gjøremål disponerer elevrådet sammen med sko-

lens ulike interessegrupper et elevkontor.
 



 


Venstre: Fra en adopsjonsfest for ny klasse..
       


3.
 

Elevsamfunnet

Helt siden forandringen i 1963 har Elevsamfunnet hatt samme

status som de andre gruppene. Før denne tid var Elevsamfunnet

et koordinerende organ for det sosiale liv ved skolen.

Formålet er å styrke det kulturelle nivået ved skolen, og ta opp

aktuelle emner til debatt. Skolearbeid, private interesser utenfor

skolen, overflod av sosiale aktiviteter og likegyldighet overfor det

som skjer innen lærerutdanni.igen og samfunnet ellers, gjør at Elev-

samfunnet mister sin kraft blant studentene. Dette må vi ta konse-

kvensen av. Kontakt og samarbeid med andre grupper blir mer

nødvendig, noe som utvilsomt er med og styrker kontakten, samt

flater ut ujevnheter mellom ulike lag og institusjoner. På den andre

siden dør idealismen ut - noe enhver gruppe burde være besjelet

av,

Elevsamfunnet har i vinter hatt arrangementer sammen med en

del av skolens grupper og lag utenfor skolen. Foredragskvelder har

vist seg å ha liten, svært liten appell til studentene, derfor er disse

blitt uttynnet. Rene underholdningskvelder fenger langt mer, og

dette må veie tungt når neste års program settes opp. Foredrags-

og undervisningsvirksomhet må mer legges til skolens obligatoriske

timer, og samarbeidet mellom gruppene må styrkes.

Formannen i Elevsamfunnet er formann i: Kontaktutvalget

Dette utvalg har en del av den funksjon Elevsamfunnet hadde før.

Alle gruppeformenn er representert, og koordinerer arrangementer,

sammenkomster og oppgaver. I vinter har Kontaktutvalget bl. a.

oppnevnt en komite som arbeider med å utgi ei sang" og visebok,

tenkt til bruk ved f. eks. lørdagsarrangem enter.

Andre større og mindre saker er blitt behandlet. Men utvalget

består av 14 representanter og er svært tungrodd. Håpet for høsten

og kommende skoleår er at ideen med en ny staiusforandring for

Elevsamfunn og grupper vil lette arbeidet og gi større tellende re-

sultater.

 




 


Kort bildetekst.
       


4.
 


Kort bildetekst.
       


5.

 


Kort bildetekst.
       


6.
 


Kort bildetekst.
         


7.

 


Kort bildetekst.
       


8.

 


Kort bildetekst.
      


9.



 


Kort bildetekst.
       


10.

 


Kort bildetekst.
       


11.

 


Kort bildetekst.
       


12.



 


Kort bildetekst.
       


13.
-


Kort bildetekst.
       


14.

 


Kort bildetekst.
       


15.


 

          

Tilbake til Startsiden
Neste side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,