Holt Skolemuseum
og
Feragen skole

Side 1

Tilbake til Startsiden
Neste side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,   6
                                                                           

                                                                                                                
 
 
 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder       

1.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

2.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 


3.

Alle de eldste skolebygningene i distriktet er for-
lengst revet, bortsett fra denne på Holt, som er
blitt museum. Gamleskolen på Holt ble bygd 11816-
17, og er nå en av de eldste bevarte skolebygninger

i landet. Siden A.M. Feragen (1818-1912) var læ-

rer ved skolen så lenge, kalles den ofte Feragen

skole. Foruten skolestue inneholdt bygningen bolig

for læreren, og fordi læreren ved Holt skole også

var degn eller klokker i Holt kirke, ble denne delen

av bygningen kalt degneboligen. Det som i dag ut-

gjør Holt skolemuseum / Feragen skole, er altså den
gamle skolestua og den tilstøtende lærerleiligheten.
Både skolestua og en del av degneboligen er i dag

så vidt mulig tilbakeført til sitt opprinnelige utseende;

dessuten er det nå innredet et Knud Knudsen-rom i

2. etasje. Skole- og språkreformatoren Knud Knud-

sen (1812-1 895) gikk på Holt faste skole da han

var liten gutt, og han har fortalt om skolegangen og

læreren sin i boka Livsminner. Til sammen gir skole-

stua, degneboligen og Knud Knudsen-rommet et

interessant innblikk i forrige århundres skolehistorie.

Både barn og voksne kan ha utbytte av en omvis-

ning i Holt Skolemuseum / Feragen skole, og

Historielaget ønsker alle interesserte velkommen hit!
 



 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

4.
 

 Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

5.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 


6.
 

Gamleskolen

Knud Knudsen skriver i sine «Livsminner» at
«Degneskolen var sognens faste mønsterskole.
Degnen var naturligvis gjævere æn nogen av de om-
gående skolelærere. I hans skole blev dærfor iblant
sat in gutter, som skulde lære mere æn folk flest,
altså mere æn andre skoler kunde by.» Han tilføyer
at «Fra 1827 var det tilmed slåt fast ved lov, at
klokkerens skole skulde være lærerskole for byg-
den.»

Men alt var ikke like bra: I sin visitasberetning i 1833
kritiserer biskop Sigwardt undervisningen ved sko-
lene både på Holt og Nes Verk: «Ingen av dem sva-
rede til det Krav man paa saadanne er berettiget til
at have, men især var Holts faste Skole i en yderst
maadelig, for ej at sige slet Tilstand...» - Det fortel-
les at gamle lærer Ole Reiersen gråt av ergrelse og
vrede da han hørte biskopens dom.

Åtte år seinere var likevel tonen en annen. Da får

den faste skolen på Holt ros av biskop J. von der

Lippe. Skolens 60 barn gjorde «med Færdighed

Rede for deres Kundskaber i de Fag, hvori Prøve

anstilledes». Og læreren «viste særdeles Dygtighed,

og hans Disciplers Fremgang vidned om hans Flid.»

Bedringen kan ha sammenheng med at Ole Reier-

sens sønn, Christian, overtok lærerposten dette året.

Christian Reiersen var lærer ved fastskolen i Holt dl

han drog til Amerika i 1846, sammen med sin far.

Etter Reiersen var det Feragen som overtok.

Skolestua         

Opprinnelig var selve skolestua bare halvparten

så lang som den er i dag. Likevel rommet den

opptil 80 elever, og det ble da mindre enn en ku-

bikkmeter luft til hver elev! (I dag er kravet minst

seks kubikkmeter.) Da kunne lufta i skolestua bli så
kvalm og full av damp at det rant nedover veggene

og dryppet fra taket - og når døra ble åpnet, stod

govet som ut fra et fjøs, skriver Feragen i sitt «Til-

bagesyn».

Da Historielaget overtok skolebygningen i 1962, var
den falleferdig etter å ha vært bortleid til private i
mange år. Første oppgave måtte derfor bli å restau-
rere selve skolestua, og mye av dette arbeidet ble
gjort på dugnad. Historielaget fikk dessuten offent-
lig støttetil å sette skolestua i stand, slik at den kunne
vises fram for interesserte. Mange, både skoleklas-
ser og enkeltpersoner, besøkte skolen, også før den
ble halvoffentlig museum i 1980. Dessuten har både
skolestua og degneboligen vært brukt til forenings-
virksomhet.


 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

7.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

8.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

9.


 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

10.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

11.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 


12.
 

Blekkhus og salmodikon

Hva så med inventar og undervisningsmateriell
ved skolen? En del av dette er heldigvis be-
vart, og noe er hentet inn fra andre gamle skoler.
Det første en legger merke til i skolestua, er kan-
skje pultene. De er gamle og velbrukte, og har plass
til 4 elever hver. Pultlokkene har dype hull til blekk-
hus, og bærer preg av slitasje etter mange års bruk.
Også den gang krota elevene sine initialer der de
slapp til. (Å skrive gotiske bokstaver med blekk og
penn er gjerne en av de utfordringene dagens sko-
lebarn møter når det holdes «gammeldags skole-

time» på Gamleskolen!) Feragens gamle, høye ka-

teter er på plass. Det er også den spesielle jern-

bøylen på veggen i skolestua, som mange tror mar-

kerer skammekroken, men som ble brukt i det

skoleopplegget som kaltes vekselmetoden, og som

kom fra England. Dette opplegget innebar at flinke,

eldre elever, såkalte «monitører», hjalp de yngre med

leksene. Hensikten med  jernbøylen skulle være at

barna bedre «conserverede sine, Øine»!  Salmodi-

konet - populært kalt «salmedunken» - var det van-

ligste musikkinstrumentet i skolen i gammel tid. Også

det henger på veggen i skolemuseet. Dessuten har

skolen en mengde av de fargerike plansjene som

var så populære i undervisningen - inntil film og

video gjorde dem mindre aktuelle. Mange gamle læ-

rebøker er også bevart, delvis i biblioteket i 2. eta-

sje. Dette biblioteket er i seg selv en severdighet;

det inneholder både faglitteratur og skjønnlitteratur,

mest fra forrige århundre.

Også i degneboligen er det fortsatt inventar fra forrige
århundre. Historielaget har lenge vært interes-
sert i å få tak i ting som har tilhørt lærer Feragen og
hans familie, og det er temmelig sikkert at noen av
parafinlampene, spisebordet, lenestolen og skrive-
pulten har vært i hans eie. Disse tingene ble solgt på
auksjon etter Feragens død i 1912, men er siden
kommet tilbake til skolen. Ellers kan en legge merke
til de fine Nes verk ovnene i stuene. Ovnen i beste-
stua har trolig stått der helt siden skolen ble bygd.

 

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 


13.

A.M.Feragen

Andreas Martinus Feragen (1818-1912) kom

opprinnelig fra Røros-traktene. Etter bare ett

år ved det toårige seminaret i Holt tok han en glim-

rende eksamen i 1843, og fikk blank l i hovedka-

rakter. Det var sogneprest Faye og jern verkseier

Nicolai Aall som oppfordret den unge seminaristen

til å søke lærer- og klokkerstillingen i Holt. Feragen

søkte, ble ansatt, og kom til å være lærer i Holt i 65

ar! En uslåelig rekord!

Noe av det første Feragen gjorde da han kom til
Holt, var a søke om penger til «l Psalmodikon, som
kan faaes for l Spd» og «20 Blækhuse, dreiede af
Træ med en liden Glaskrukke indvændig og
nedfældte i Pulten». Dette var begynnelsen til en lang
rekke med fornyelser og forbedringer ved skolen
Både ved proste- og bispevisitaser faller det nå lov-
ord
om Holt skole og læreren der.  I  1847 skriver
biskopen at barna ved Holt faste skole «gav saare

tilfredsstillende Svar paa de af Læreren i de
forskjællige Undervisningsgjenstande, de sæd-
vanlige og desuden Geographie og Historie, frem-
satte Spørgsmaal». Og han tilføyer at «Læreren er
nu Kirkesanger Feragen, der er en særdeles duelig
Lærer.» Også ved visitasene i 1856 og 1860 får
Holt skole, eller Feragens faste skole som den nå
blir kalt, meget rosende omtale. Prosten J. Aas føl-
ger opp: Etter en visitas skriver han at undervisnin-
gen ved Holt faste skole er meget planmessig og at

bama svarer på spørsmål «med Lyst og Eftertanke».

Læreren «besidder udmærket Begavelse for det

practiske ved Underviisningen». Og da det i 1870-

åra kom på tale å flytte Holt Seminar til Kristian-

sand, skreiv seminarbestyrer H. Arnesen at Holt

hadde «en Øvingsskole, hvis Mage det kun ved de

færreste Seminarer er lykkes at istandbringe».

 

En aktiv skolemann

Men den nye Holt-læreren var aktiv også uten-
for skolestua. Alt i 1847 startet han en lærer-
forening, og i 1856 grunnla han den første skole-
boksamlinga i sognet. Mange av de gamle bøkene
står ennå i det rikholdige biblioteket på skolen.
Feragen ble også kjent som lærebokforfatter. Hans
Regnebog for Folkeskolen, som kom i 1877, var i
lang tid den mest brukte regneboka i Norge. Ellers
skreiv han «Udmaalingsbog indeholdende Veiled-
ning til praktisk Udmaaling og Beregning af Flader
og Rumstørrelser, med 110 oplysende Tegninger og
112 Øvelsesopgaver», «Øvelsesbog i Læsning af
Haandskrifter», Opgaver og korte Vink til praktisk
Regning for Almueskoler» og «Regneøvelser for
Pigebørn». Dessuten tikk han trykt mange artikler
med pedagogisk innhold, og var i flere år redaktør
av fagtidsskriftet «Den norske Folkeskole - Ny
Række». Feragen var også medlem av flere konge-
lige kommisjoner til bedømmelse av skolebøker. I
1869 ble han på statens bekostning sendt til et stort

lærermøte i Sverige, sammen med Hartvig Nissen.
Også utenfor skolen hadde Feragen mange interes-
ser. Han var bl.a. kommunerevisor, forlikskommis-
sær og medstifter av Holt Sparebank.   I  Norsk
Biografisk Leksikon heter det at Feragen var en
praktisk administrator, initiativrik skolemann og
samfunnsborger. Han hadde et vinnende vesen, stort
hjertelag, vidsyn og mange interesser. Han regnes
som en av det 19. århundres mest fremskutte re-
presentanter for seminarutdannede lærere i den nor-
ske folkeskole. Ved Oscar II's regjeringsjubileum i
1897 ble han ridder at St. Olav for sin store innsats
for folkeskolens utvikling. Dessuten fikk han Borger-
dådsmedaljen for fremragende innsats. Etter hans
død ble det reist en minnebauta over Feragen på
Holt kirkegård. Historielaget sørger hvert år for
blomster ved bautaen.



-

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

14.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

15.


 

          

Tilbake til Startsiden
Neste side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,   6